FARMEN 2017- MIN HISTORIE, ANKOMSTEN!

Etter flere timer ombord i hurtiggående RIB-båter, skimter jeg etterhvert en seilskute i det fjerne. Vi kommer nærmere og nærmere, og jeg skjønner etterhvert at vi skal ombord i den. Akkurat som jeg hadde tenkt, gummibåtene stopper ved denne eldgamle seilbåten, og vi flyttes over i den. Ombord i skuta blir vi fordelt rundt omkring. Det er kamera overalt som filmer, og fortsatt er det totalt forbudt å snakke med hverandre. Vi befinner oss nå midt utpå det åpne havet, med fin vind i seilene. Rundt og over oss, flyr helikopter og bryter den totale stillhet.

Etter en god del timer i denne skuta, registrerer jeg at kapteinen legger om kursen. Han begynner å seile nærmere mot land, og rundt 1 time senere ser jeg at det åpenbarer seg noen gamle båter som har robåter på slep. Vi får beskjed om å gå i disse, 4 i hver båt. Deretter begynner vi å ro i retning land, og i det fjerne kan jeg skimte det jeg mener er et båthus som ligger nede ved sjøen.

Etter en rotur som jeg vil anslå til 30-40 min,  kommer vi endelig fram til målet. Sandviken Gård som skal bli vårt nye hjem de neste ukene og månedene. Vel framme ved brygga, og etter at vi har gått på land, får vi endelig lov til å snakke med hverandre. Vi hilser på hverandre, og stemningen er helt magisk. Det befinner seg kamera overalt, droner svever over hodene våre og nå går det virkelig opp for meg hva jeg er en del av. Året er 1917, "VELKOMMEN TIL FARMEN, Norges mest sette TV Program".

Vi får etterhvert lov å begynne å gå oppover mot selve hovedhuset som dere har sett ligger ca 300 m lenger opp. Jeg og Tom tusler bakerst i rekka. Litt lenger framme åpenbarer denne vakre gården seg i all sin prakt. Fantastisk frodig og vakre farger overalt. Jeg registrerer umiddelbart et par kyr og en hest, og tenker at det skal bli gøy å utforske området. 

Stemningen er høy og jeg merker allerede helt i starten at enkelte finner tonen veldig raskt. Å føle trygghet er viktig i slike situasjoner, og derfor dannes det meget raskt kontakt mellom enkelte av deltagerne. Etterhvert starter deltagerne å finne seg sengeplasser, og jeg havner på rom sammen med Tom og Sunniva. Jeg får meg ei seng helt for meg selv, noe jeg setter stor pris på. 

Jeg går meg en runde i huset og og rundt på gården for å gjøre meg litt kjent. Siden jeg ikke fikk tatt med meg noe som helst av bøker inn på gården, starter jeg å lete etter litt bøker og spesielt bibelen. I 1917 var det vel ikke veldig uvanlig at man tok en kikk i bibelen. Men til min store overraskelse finnes ikke noen. Jeg leter over alt, på alle rom og jeg spør de andre deltagerne om de har sett noe sånt. Det har de ikke. Jeg finner en gammel salmebok fra 1893, som jeg tenker får duge. 

Det går noen timer før vi får beskjed om første samling i hovedhuset. Siden jeg ikke har sett så mye på Farmen tidligere er jeg usikker på hva som skal skje. Veldig raskt forstår jeg at vi skal finne fram til hvem som skal bli gårdens første storbonde. Flere av deltagerne, som definitivt mener at de besitter solide bondeegenskaper, melder seg til tjeneste. Line, Halvor og Kristian er alle på hugget fra første stund. Kristian selger seg best inn, og får min stemme. Han blir da også vår første storbonde. Foreløpig skinner sola over Sandvika Gård, men hvor lenge vil det vare? Som dere ser av de eksklusive bildene (aldri vist før, og kommer neppe til å bli vist igjen)  er Line i gang med sitt vektøkningsprosjekt, og den stolte storbonden Kristian som koser seg med pipa si, intetanende om at Line rundstjeler gården for mat!

Foto: Alex Iversen/TV2

Geir Magne

FARMEN 2017- MIN HISTORIE, Kapittel 1

Det er midten av juli, og jeg sitter i bilen på tur til Bodø Lufthavn sammen med Bente. Vi prater om løst og fast vel vitende om at jeg bare har enveisbillett. Jeg er en av 14 deltagere som skal flytte inn på en liten gård på Sørlandet og drive den sammen med disse. Jeg er på tur til FARMEN og kampen for tilværelsen. Ved ankomst flyplass går vi begge ut av bilen, og Bente gir meg et kyss og sier: Lykke til Geir, kom ikke hjem før jobben er gjort. Bente forsikrer meg også om at alt kommer til å gå bra hjemme, og at jeg ikke skal bekymre meg for noe.  Jeg svarer at jeg skal gi alt jeg har, og kjempe med alt jeg har, og benytte vår livsfilosofi hver eneste dag. Vi sier på gjensyn, så drar jeg.

Noen timer senere sitter jeg på en buss fra Oslo, som skal ta meg nedover til Arendalsområdet. Turen tar over 3 timer og jeg benytter den til å høre på lydbok og lesing. Når jeg er framme ved destinasjonen blir jeg hentet av en dame som frakter meg videre til hotellet. Vi skal være innelåst på rommet i 3 dager. Jeg merker allerede ved ankomst at det er relativt strengt i forhold til at ingen av deltagerne skal se hverandre, og jeg blir nærmest smuglet inn på rommet.

Dagene på rommet går fryktelig sakte og tiden benyttes til mentale forberedelser gjennom lesing og tenking. Jeg får beskjed om at telefon blir fratatt ett døgn før avreise til gården, så noen telefoner til mine nærmeste prioriteres. Etter et par døgn på rommet, er det pressedag. Denne dagen skal deltagerne bli intervjuet av landets største mediehus, og samtidig skal det tas bilder i alle mulige positurer. Nå merker jeg at jeg skal være en del av noe spesielt. Å bli fraktet fra stasjon til stasjon for å møte de ulike aviser og Tvstasjoner er ikke hverdagskost for min del iallefall.

Det nærmer seg avreise og samme natt som vi skal dra til Farmen kommer noen inn med et aldri så lite utvalg av bekledning jeg skal pakke i en sekk.  Jeg legger meg deretter for å få et par timer søvn. Kl 05:30 banker det på døren. Jeg får beskjed om å få på meg klærne og stille opp utenfor døren i løpet av 10 min. Det blir også gitt beskjed om at all snakking er forbudt. Jeg hiver på meg klærne og stiller opp utenfor døren. Vi blir deretter bedt om å stille oss på rekke. Så går turen ned mot ei brygge hvor 2 RIB båter med 500 hk hver ligger og venter. Navn ropes opp på hver og en av deltagerne, og vi blir plassert i båtene. Det er fullstendig taushet. Ingen sier noen verdens ting. Jeg snur meg litt for å forsøke å få blikkkontakt med noen av de andre deltagerne, men det stirres bare rett fram. Det småregner litt, og det er litt småkaldt. I hver båt befinner det seg 3 kamerateam. 

Båtene siger sakte ut fra kai, stillheten brytes av 500 hk som skipperen på båten har til rådighet. Han setter opp farten, og jeg kjenner at G-krefter begynner å virke. Over hodene våre kommer det helikopter susende, og jeg tenker. NÅ STARTER DET! Nå forlater jeg 2017 og drar mot 1917 og fullstendig isolasjon sammen med totalt fremmede mennesker. KAMPEN FOR TILVÆRELSEN er i gang.

 

 

Geir Magne

FARMEN 2017- MIN HISTORIE

Hei kjære lesere!

Nå er det veldig veldig lenge siden jeg skrev noe her inne. Som de fleste etterhvert har fått med seg, har jeg vært innestengt på en gård 100 år tilbake i tid og uten noe som helst form for kontakt med omverdenen og 2017. Elektroniske dingser har ikke vært rekvisita på Sandvika Gård under mitt opphold der, noe det heller ikke var i 1917. Jeg har sammen med 13 andre mennesker vært i en boble, 100 år tilbake i tid.  Derimot har hverdagen min bestått av masse fysisk aktivitet,  mental aktivitet, forsøk på å bygge sosiale relasjoner og sist men ikke minst åndelig aktivitet. ( Min definisjon på åndelig aktivitet= Når jeg erfarer min egen sjel, og vet hvordan jeg kan utnytte de krefter de fleste ikke ser. Ånd er en kraft som manifisterer seg gjennom mine valg.)

 

Jeg skal i gjennom min blogg i tiden framover, dele med dere mine erfaringer og hvordan jeg opplevde hele opplegget. Jeg ønsker å ta dere med på en reise, slik at dere kanskje kan få en viss følelse og kunnskap på hvordan det måtte være å befinne seg i en slik situasjon. Jeg valgte å dra inn i dette for å teste meg selv, min egen filosofi og samtidig få en helt unik mulighet til å studere folk og livet i ekstreme situasjoner. En arena som Farmen finnes ikke andre steder.  Så lenge jeg ivaretar alle mine forpliktelser i forhold til konfidensialitet og taushetsplikt, så ønsker jeg å dele så mye som overhodet mulig med dere om livet på gården, og hvordan jeg opplevde det.

 

Jeg håper så mange som mulig av dere vil følge denne reisen sammen med meg, og jeg setter stor pris på om dere kan dele bloggen min med noen dere kjenner, slik at også de få ta del i denne historien. Følg med!

 

Ønsker alle en fin kveld videre så sees vi plutselig.

 

 

Geir Magne

 

 

 

 

GI ALDRI OPP, HOLD UT!

Hei alle sammen!

 

Nå som jeg er så heldig å få være pappa til en liten gutt, er det ikke til å komme fra, at jeg nå ser hvor fort tiden går. Tiden er nå kommet for at han driver og øver seg på å stå uten støtte, og ikke minst bevege seg nordover, sørover, vestover eller østover. Han har definitivt arvet farens entusiasme og energi, for ingenting tyder så langt på at han har tenkt å gi opp på dette prosjektet sitt.

Denne utholdenheten han viser for å lære å gå, får meg til å tenke på våre liv forøvrig. Hvor mange av oss har ikke vært i situasjoner hvor vi har forsøkt å ta fatt på utfordringer av ymse slag, eller rett og slett forsøkt å komme seg over på et annet spor i livet, men rett og slett bare gitt opp? Hvor mange av oss lar oss  stoppe av de minste hindringer som livet byr på? Sannheten er vel at verden er full av mennesker som har forsøkt å ta et steg videre, men falt og umiddelbart returnert tilbake til start, og uten å noensinne prøve igjen.

Ingenting i livet er, eller skal være, enkelt å få til. Å lære å stå på ski, sykle, spille piano, å gå etc. Som regel feiler man til å begynne med, det er en del av vår læringsprosess, men det er ingen grunn til å gi opp. Vi lærer noe nytt for hver eneste gang vi feiler, og det er å HOLDE UT. Akkurat det er hva som skiller de som lykkes med å gjennomføre sine mål og drømmer, fra de som ikke lykkes. Å feile med noe er ikke verdens undergang, om det var det, så hadde ingen mennesker lært å gå, sykle, utdanne seg osv.

Men hvordan skal en person utvikle et solid selvbilde og mot til å gyve løs på utfordringer man måtte møte gjennom livet, samtidig som at man beholder entusiasmen, og ikke minst at hver og en av oss finner sin egen frihet? Jeg ønsker å dele med dere fire steg jeg selv benytter regelmessig, for å ivareta eget selvbilde og beholde entusiasmen. De fire er i rekkefølge.

1. TILGI ANDRE, UTEN FORBEHOLD: Jeg renser meg selv fullstendig ved å tilgi alle andre, og alt det jeg eventuelt måtte ha i mot dem, eller hva de eventuelt måtte ha imot meg. Jeg gjør dette for min egen skyld, for min egen sjelefred. Jeg har funnet ut at jeg ikke skader noen andre, når jeg har noe i mot dem, jeg skader kun meg selv, og hvis sånne tanker får festet seg, så er man virkelig ute å kjøre. Dette er det første steget, og hvis man ikke klarer det, så kan man glemme resten. Da må man få noen år til i kalenderen.

2. TILGI DEG SELV: Jeg forsøker å se meg selv med litt mildere øyne enn jeg gjorde for noen år tilbake. Jeg forsøker å glemme alle de idiotiske tingene jeg har gjort opp gjennom læretiden min. Den smerte jeg har påført andre, flausene jeg har hatt, og andre feil jeg har hatt i fortiden. Jeg tar meg en kikk i speilet og tilgir meg selv. Det er overhodet ikke enkelt å tilgi meg selv. Men dette er en treningssak, og faktum er at skam og skyld ikke hjelper overhodet. Det er en destruktiv følelse som låser oss selv inne.

3. SE DEG SELV PÅ DITT BESTE: Jeg forsøker å alltid starte dagen med takknemlighet, og en sterk tro på at denne dagen kommer til å bli den beste i mitt liv. Å starte dagen med frustrasjoner og negative tanker, er for min del utelukket. Det finnes selvsagt dager som ikke er fullt så bra som andre, men jeg har funnet ut at selv om positiv tenking ikke hjelper mot alt, så hjelper det meg uansett mye bedre enn negative tanker gjør.

4. FOKUSER PÅ EGNE STEG OG EGEN FREMGANG: Jeg bekymrer meg ikke for hva andre gjør eller hva andre har. Jeg fokuserer på mine egne prosjekter, og forsøker å ta mine egne steg, i mitt eget tempo. Det er raskere enn noen, og saktere enn andre. Glem alle andre i forhold til det du selv vil gjøre, tenk ikke på hva den eller den sier. Lev livet du selv vil leve. Å holde seg selv igjen, bare fordi andre måtte mene det, er i beste fall tåpelig. Gjør det du vil gjøre. Tjen det du vil tjene. Lev ditt eget liv, og ikke vær alt for opptatt med hvordan andre ønsker å leve sine liv.

 

 

Sist helg deltok jeg på Midnattsolrittet i Bodø. Sammen med fire gode venner skulle vi sykle 98 km. Ulike forutsetninger for hver enkelt, gjorde at vi ikke klarte å holde oss samlet hele veien. En av deltagerne syklet faktisk dobbelt så langt som han i utgangspunktet hadde tenkt, og gjorde det på en utmerket måte. Alle sammen gjennomførte rittet med stil og syklet 98 km. Ingen avsluttet, brøt og ga opp. Dette bygger karakter, og gjør oss sterkere til å møte neste utfordring.

 

-Geir Magne- 

 

 

DU ER VERDIFULL!



Hei alle sammen

I dag vil jeg skrive litt om et tema som kanskje angår de fleste av oss. Alt for ofte definerer vi vår egenverdi på hvordan andre behandler oss, hvor stor suksess vi har, og hvor perfekt livet vi lever er. Problemet er at alle disse tingene kan endre seg. Hvis vi setter vår egenverdi ut fra hvordan andre behandler oss, hvis noen sårer oss, skuffer oss, ja da vil vi kunne føle oss verdiløse. Hvis vi baserer vår verdi på det vi oppnår, hvor mye vi tjener, hvilken bil vi kjører, hvilken tittel vi måtte ha bak navnet vårt. Hvis noe skulle skje og vi ikke har alt dette, vil vår egenverdi gå ned.

Noen mennesker føler seg ikke bra, fordi de kanskje har gjort feil i livet, ikke har blitt det de trodde de skulle bli. Plutselig kan man føle seg usikker og utilstrekkelig, man baserer sin verdi kun på prestasjoner. Her er nøkkelen: Din verdi skal bare være basert på det faktum at du er barn av universets skaper, som har pustet liv i hver og en av oss.

Hvordan noen behandler oss, forandrer ikke vår verdi. Hva de sier og gjør, svekker ikke den vi er. Feil man har gjort svekker ikke vår verdi. Det er hva man har gjort, det er ikke hva man er. Man kan kjøpe et større hus, kjøpe en større bil, men det gjør oss ikke mer verdifulle. Det øker vår private nettoformue, ikke vår egenverdi. Hver og en av oss er allerede verdifull, uansett hva vi måtte omgi oss med av materielle greier og sosial status. Slike ting gir muligens mere innflytelse, men ikke mer verdi. Uansett hvilke tittel eller rolle man har, vil ikke det løfte vår verdi. Det kan selvsagt gi innflytelse, men egenverdien er totalt uendret. Egenverdi er ikke basert på på hva du gjør, hva du tjener eller hvem du kjenner, dette er ganske enkelt overfladisk. Alle slike ting kan endre seg. Din verdi kommer fra din skaper.

Kilden til ALT pustet liv i oss, og vi har dens dna i oss. Hver og en av oss har kongelig blod i oss. Våre fiender jobber overtid for å svekke vår verdi. De elsker å at vi går ulykkelige gjennom livet, og sørger for at det andre sier får oss til å føle oss verdiløse, uten tro på oss selv. Disse fiendene forsøker å få oss til å sammenligne oss med andre, og til å tro at alt blir mye bedre hvis vi befinner oss i rette omgangskrets, når vi lever i det såkalte "rette" nabolaget, eller at vi alltid må prestere på topp for at vi skal føle oss mer verdifull. Men ingenting av det vi gjør vil noensinne gjøre oss mer verdifull. Ingenting man oppnår eller presterer endrer ens egenverdi.

Hver og en av oss er verdifull akkurat som vi er, her og nå. Vår skaper har skapt hver og en av oss som sitt mesterverk, og hver og en av oss er helt unik. Vi ble ikke produsert på samlebånd eller masseprodusert. Vi ble skapt helt unike. Det kommer aldri en ny utgave av akkurat deg og meg. Hver og en av oss kan trygt løfte hodet og gå rakrygget, vel vitende om at vi er helt fantastisk laget, med en odds på 1: 400 mrd.

Alle mennesker som er, har vært, og kommer til denne verden, er fra samme kilde. Vi leveres inn til denne verden av kilden, med en verdi som er konstant, og ingen ytre faktorer kan påvirke denne. Uansett hva livet bringer oss, vil dette stå helt til den dagen da vi skal leveres tilbake til kilden.

 

-Geir M-

 

BLI MER POSITIV AKKURAT NÅ



Hei alle sammen

 

Når du er midt oppe i noe i livet som er tungt og vanskelig, så kan det være vanskelig å forstå at noen kan si; "tenk positivt". Å høre dette kan være både irriterende og plagsomt å forholde seg til. For noen mennesker kommer det å tenke positivt mere naturlig og lett enn for andre, men for de fleste av oss kommer en skremmende diagnose, eller andre  personlige utfordringer, til oss som et slag i trynet og sender oss rett i en kamp mot massevis av negative tanker.

Nyere forskning har gitt oss noen gode nyheter, og en av disse er at positiv tenking og et positivt syn på livet har fantastiske helsefordeler, som vi kan dra nytte av i både frisk og syk tilstand. Forskning viser at når man møter utfordringer med for eksempel helseproblemer, vil man gjennom en aktiv jobb med å få fram gode, positive følelser, kunne styrke immunsystemet og sågar klare å unngå depresjoner. Studier har vist at et positivt tankesett og syn på livet kan gi helsefordeler som lavere blodtrykk, mindre hjertesykdom, bedre vektkontroll og et sunnere blodsukkernivå.

Klarer man kunsten med å se positivt på det å bli eldre, ja da viser forskning at man får lavere nivå av et protein som heter CRP, og som visstnok gjør at man lever lengre enn de som synes alt var bedre når man var ung. Så her er det bare å glede seg til hver eneste dag under aldringsprosessen!

Hvis du nå tenker; "ja, ja, det er lett å si for de som har naturlig anlegg for å tenke positivt, men jeg sliter med å tenke positivt". Da skal du vite at jeg slett ikke alltid har gått rundt med et positivt tankesett, og aldri har kjent på negative følelser og tanker. I mange år, gjennom oppvekst, ungdomsårene og langt ut i voksen alder, hadde jeg utfordringer med at hodet alt for ofte ble fylt med negative tanker, uten at jeg var bevisst rundt dette. Jeg lot det ganske enkelt skje, uten at jeg noen gang reflekterte over hvorfor det var slik.

For å gjøre en lang historie kort: Jeg ble bevisst på hva jeg valgte å slippe inn i tankene. Hva jeg så på TV, hva jeg leste, hvordan jeg startet og sluttet dagen etc, er noen få av grepene jeg tok. For min egen del hjalp dette meget bra. Hvis jeg skal trekke fram en sak som jeg anser som viktigst, så er det følelsen av TAKKNEMLIGHET. Å sette pris på og være glad for alt man har fått i livet er en glimrende start. Jeg har satt opp noen få punkter som jeg mener kan være til hjelp for å komme i gang, med endringen av måten man velger å tenke på.

 

1. Start dagen med litt positivt selvsnakk, det legger lista for resten av dagen: " Dagen i dag kommer til å bli bedre enn bra" "I dag kommer    jeg til å være helt outstanding.

2. Fokuser på de positive og gode tingene i livet. Ingen dager er helt perfekt. Man møter utfordringer og hindringer stort sett hver dag. Forsøk å tenke positivt i enhver situasjon.

3. Forsøk litt humor i vanskelige situasjoner. En god latter er godt for immunforsvaret, og forlenger livet.

4. Fokuser kun på nuet. Jeg snakker kun om akkurat nå, ikke denne dagen, ikke denne timen, men dette øyeblikket!

5. Vær sammen med positive venner. Sammen med slike vil man få høre positive historier osv som smitter over. Forsøk så langt som mulig å tilbringe mest mulig tid, med positive mennesker, som vil løfte deg opp, isteden for å dra deg ned. Styr unna de negative.

 

Å tenke positivt er ikke alltid like enkelt, men det fine er at vi alle gjennom trening og øvelser er i stand til å lære oss dette. Livet kommer aldri til å bli enkelt for noen av oss, men en erfaring har jeg gjort meg: Positiv tenking gjør livet bedre enn negativ tenking gjør.

Jeg er etter noen års trening og erfaring iallefall overbevist om en ting: VI BLIR DET VI TENKER PÅ!

 

 

-Geir M-

 

 

 

 

 

 

 

EN STOLT RUSSEPAPPA



Hei alle sammen

Vi går straks over i mai måned, og tiden er inne for vårens vakreste eventyr; russefeiring er startet. I kveld er det russedåp og jeg har selv en glad og forventningsfull datter, som har dratt avgårde til denne høytidelige dåpen.

Fredags kveld var vi alle samlet rundt bordet til et godt måltid, og gode samtaler. Vi pratet om løst og fast, som hver og en av oss i familien hadde på hjertet. I den anledning ville jeg gjerne høre litt fra min datter Benedikte, om hvordan russefeiring nå til dags utarter seg. Alt fra hvilke krav man har til å få dingser i russelua, til forskjellige andre artige påfunn og sosiale happeninger.

Jeg var selv rødruss i 1989 og jeg husker, iallefall glimtvis, deler av min egen feiring, og alt vi klarte å finne på av både morsomme og mindre morsomme ting. Noen ting husker jeg overhodet ikke, hverken da eller den dag i dag.

Samtalen gikk etterhvert inn på om hun følte press fra andre i forhold til å nå knute kravene, og jeg spurte også om hun opplevde at drikkepress var en del av det hele. Spørsmålene mine var basert på egen opplevelse av russetiden i 1989, og det inntrykket jeg får gjennom media.

Benedikte svarte at det selvfølgelig var press og forventninger fra andre for å gjennomføre knutekravene, men slik hun fortalte det, var heldigvis mange av disse kravene bare ufarlig moro. Når det gjaldt drikkepress var det mye verre. Det lå en forventning om at det skulle drikkes mye og ofte, og de fleste mente at dette var en helt naturlig del av russefeiringen. Av ren nysgjerrighet spurte jeg videre hvilket forhold hun hadde til alkoholinntaket og hvordan hun forholdt seg til denne delen.

Svaret Benedikte ga meg satte meg nærmest helt ut: "Pappa, jeg skal ikke drikke alkohol i russetiden. Hvem vil vel forgifte sin egen kropp frivillig?" Hun fortsatte med å fortelle at hun ønsket å ha kontroll over seg selv og sine handlinger under feiringen. Hun ville ikke sette seg selv i situasjoner som hun ikke ønsket. Videre hadde hennes forpliktelse ovenfor seg selv, i forhold å gjennomføre videregående skole med gode karakterer, viktigste fokus.

Jeg ble såpass satt ut at jeg tilbød meg å bla opp noen lapper til å kjøpe nytt treningsutstyr til henne. En eller annen for for premiering måtte jo være på sin plass mente jeg. Hun svarte at det var jo hyggelig, men hun anså ikke sitt valg som noe offer hun måtte ha premiering for, og takket for det generøse tilbudet.

Jeg er stolt og veldig imponert over at hun selv har tatt dette standpunktet, og at hun velger å gjøre det som kjennes rett for henne selv, uansett hvilke forventninger andre rundt henne måtte ha! Hun velger det gode for seg selv, og går inn i russetiden med stor entusiasme og glede, edru og klar i toppen.

Til syvende og sist handler alt om hvilke valg hver enkelt av oss tar i livene våre. Vi tar gode valg og andre ganger mindre gode valg. Benedikte signaliserer med dette at hun selv tar ansvar for egne valg og omstendigheter, og i det lange løp er det veien til en god personlig karakter.

Ønsker Benedikte og alle andre russ lykke til med feiringen. Ta vare på hverandre og ha det gøy!!!

 

 

-Geir M-

 

VENT IKKE MED Å DELE GODE ORD

Hei alle sammen,

Når man etter hvert har rukket å få noen år i kalenderen, er det jo nesten ikke til å unngå at man har fått noen opplevelser, som har satt sine spor. Vi skal alle sammen før eller senere oppleve ting som man helst skulle vært foruten, men som er en del av det som kalles livet.

For min egen del har de dypeste daler, og som nok har satt kraftigst spor, vært plutselige dødsfall av nær familie. Mor, far og bror døde alle brått  i en alder av 50, 64 og 29 år. Kan spesielt huske tilbake til 1998 da jeg fikk den sjokkerende beskjeden av min far, om at min bror hadde falt om under fotballtrening og livet ikke kunne reddes. Jeg hadde kvelden før snakket med min bror på telefon, og han var meget fornøyd med livet han levde som musiker, og han så fram til at vi skulle møtes hjemme i Lofoten. 

Ingen av oss ante at det var siste gang vi skulle snakke sammen. Jeg på 27 og han på 29 skulle jo selvfølgelig treffes igjen. Vi skulle jo oppleve flere av de gode samtalene, og jeg husker spesielt hvor stolt han var over å være onkel. Historiene hans fra musikkens verden var mine høydepunkt, og han delte sine erfaringer med oss alle.

Vårt neste møte ble dessverre ikke som vi hadde tenkt, og jeg kan enda se for meg overskriften i avisen et par dager etter som lød DØDE PÅ FOTBALLBANEN. Jeg kan huske at jeg tørket mange tårer, når jeg leste artikkelen om denne flotte unge mannen som hadde delt sitt musikktalent med så mange, og som forlot denne verden da han utøvde det han også elsket, å spille fotball.

Siden jeg sitter med disse erfaringene, er det ikke å komme i fra at jeg har tenkt mye på hva jeg SKULLE ha sagt til min bror kvelden før han ble hentet tilbake til sin skaper. For min del har det vært en gradvis oppvåkning: Jeg vil ikke vente med å si fine ting til mennesker jeg elsker til etter at de har forlatt oss. Jeg vil si dem nå når de kan høre meg, og mens ordene kan bety noe for dem jeg er glade i.

Fram til nå har jeg overhodet ikke vært flink til å fortelle min nærmeste familie og venner at jeg er glad i dem, og bemerke hva det er som gjør dem spesiell for meg. Men dette vil jeg ta tak i ved å bevisstgjøre meg selv hvor store skatter disse er for meg, og sørge for at de vet det.

Jeg utfordrer deg til å bli med på denne reisen med meg. Jeg har bestemt meg for å starte med en person hver uke, og virkelig reflektere over hvorfor han eller hun er så spesiell for meg. Deretter vil jeg dele det med dem, enten i form av et lite kort, eller ved at jeg sier det muntlig. Jeg har en følelse av at det vil berøre dem, men det vil berøre meg enda mere.

Er det noen du trenger å si noe spesielt til i dag?

Lykke til med utfordringen.

 

-Geir M-





 

LYKKELIG?-HVIS IKKE, HVORFOR IKKE?

Denne uka ble vårt kjære Norge kåret til verdens lykkeligste land. En fantastisk anerkjennelse å få i knallhard konkurranse med andre storheter som Sveits, Danmark, Sverige og Island. Men dere, er det slik at vi kan slå oss på brystet og si at vi kjenner på denne lykken i vårt land? Mitt spørsmål i dette innlegget er derfor Lykkelig? -Hvis ikke, hvorfor ikke?

I et land hvor vi tilsynelatende har alt vi nærmest kan drømme om, spesielt sammenlignet med 2/3 deler av verden som lever for under 2 dollar dagen, er det slik at vi virkelig er lykkelig? Eller løper vi rundt og nærmest konstant jakter på lykken, uten at vi egentlig skjønner at lykken er nærmere enn man tror.

Hvorfor er det slik at mange av oss ikke finner den lykken vi så fryktelig gjerne vil ha og kjenne på? Selv om man vinner i lotto, tjener millioner, eller har nyeste bil, største hus, ja you name it. Jeg er fullstendig overbevist om at det er fordi ekte lykke ikke lever i noen materielle ting, den lever ikke i og er ikke avhengig av mye penger, men derimot så lever den i hver og en av oss.

Den finnes og trives i vår personlighet, vår karakter og det handler om å se livet på den rette måten. Ingen, absolutt ingen som ser livet på den gale måten, uansett hvor mye penger man måtte ha, kan noen gang bli lykkelig.

Hele essensen av lykke er: ærlighet, oppriktighet, sannferdighet, ha rene og positive tanker og ikke minst gjøre godt mot andre. I det øyeblikket vi begynner å opptre uredelig og ikke gjøre godt mot andre, ja da tar lykken til vingene og flyr avgårde.

Det er egentlig et relativt trasig syn å se oss mennesker jage penger og materielle ting i et forsøk på å treffe lykken, og finne gleden kun som et resultat av penger. Hvorfor kan vi ikke klare og forstå, at det vi jakter på, ligger i oss selv. Lykke er en tilstand i våre tanker, og de som ikke skjønner dette prinsippet kan aldri bli lykkelig.

Vi mennesker har potensiale til både gode tanker og dårlige tanker, og om vi forsøker å finne lykken gjennom å følge våre dårlige, ja da går det dårlig. Det eneste som kan gjøre oss lykkelig er gode, rene og positive tanker. Intet vondt eller uverdig appelerer til lykken.

Vi mennesker har gjennom alle tider forsøkt å ty til all slags remedier i desperasjon for at vi skal kunne finne lykken. Ulike stoffer, alkohol, tabletter, men ingenting ser ut til å ha en varig effekt. Det ser ut til at den eneste måten å kunne finne den på er å adlyde naturen og på den måten vi er bygd på. Så lenge vi fortsetter å gjøre jævelskap, være egoistisk, å grave til seg selv, fylle hodet med negative tanker etc, så kommer vi aldri til å finne den lykke vi søker.

Å løpe inn i nærmeste kirke og be om syndsforlatelse etter at man har gjort urett, har i årtusener blitt prakisert som et verktøy som et siste forsøk på å unngå helvete. Å tro at man får tilgivelse uten at man reparerer sine dårlige vaner, er som å tro på nissen. Skal man oppnå lykke så er man helt nødt til å være ren i tanker, fjerne egoisme og selvgodhet, sjalusi, misunnelse, hat osv.

Ekte lykke er så enkelt at de fleste av oss ikke klarer å gjenkjenne den. De fleste av oss tror det kommer fra noe stort utenfor oss selv. En stor formue, eller fra noen store mål som er oppnådd, mens det isteden kommer fra det enkleste som kan tenkes.

Vår tids største utfordring er å fylle hverdagen med masse solskinn, basert på et enkelt liv fylt med god tenking og gode gjerninger. Gode ord, gi en håndsrekning, oppmuntring, dugnadsarbeid, uselviske tjenester, arbeid vi liker, vennskap, er alle små ting som fører til lykken.

Å gjøre noe nyttig for andre, og det å føle at man kan gjøre noe godt for andre, er alfa omega. Å gå rundt og tro at man kan være lykkelig, uten å gjøre noe av nytteverdi, er en utopi. Det er ingenting som føles bedre, enn å gjøre sitt aller beste hver eneste dag. Ingenting er som å sette vårt stempel på det vi positivt bidrar med hver eneste dag.

En av våre største gleder er å kjenne personlig vekst og det at man kan løfte seg opp til nye høyder. Er det en ting lykke hater, så er det stagnasjon. Å hele tiden søke utvikling på seg selv, gir lykken fantastisk næring. 

Det er sjelden å finne noen som virkelig kan si: "Jeg lever mitt liv virkelig fullt ut. Dette er det livet jeg har strebet etter, og det livet som er så nært mitt ideal som mulig, og som jeg kan finne i denne verden".

Ønsker å avslutte dette litt lange blogginnlegget med følgende: Lykken finnes i de enkle ting. Rene og gode tanker, og en evne til å gjøre for andre, det du vil andre skal gjøre for deg. Gjør ditt beste for deg selv og andre, så er jeg sikke på at lykken omfavner deg umiddelbart.

-Geir M-

 

Å BYGGE KARAKTER



Hei

Er det bare meg, eller er det flere der ute som synes det virker tøffere og mer komplisert for dagens foreldre, enn det våre foreldre og besteforeldre hadde det?

Jeg vil si at de første årene er relativt like fra generasjon til generasjon, men så snart våre søte små når skolealder og blir eksponert for all slags teknologi med sosiale medier, tv programmer osv, ja da blir vi foreldre og våre ferdigheter virkelig satt på prøve.

Min egen erfaring er at vi som foreldre må legge og bygge et sterkt fundament, sånn at når de små etterhvert kommer opp i tenårene så vil de være godt skikket til å ta stilling til selv hva som er bra for dem selv, og hva som er uheldig.

Vi er det vi er, og vi er der vi er, basert på hva vi slipper inn i tankene våre.

Hvordan kan vi som foreldre klare å forsikre oss om at våre barn sørger for å fylle hodene sine med gode, sunne verdier som bygger god karakter, spesielt med tanke på at de gjennom teknologien hver eneste dag har tilgang på alt de måtte ønske?

Nærmest overalt hvor vi ser i disse dager, ser vi mennesker i offentligheten som mer eller mindre fremstår som karakterkatastrofer. Vi ser rett og slett ikke mange gode rollemodeller lengre i det offentlige rom, og barna våre ser dem heller ikke.

Da kjære foreldre, da er jeg kommet til det store poenget!: Gjett hvem som er de viktigste rollemodellene for våre barn? Akkurat ja, jeg visste at du ville klare den- DET ER VI . Vi er de viktigste rollemodellene våre barn noen sinne vil komme til å ha. Pappaer, mammaer og besteforeldre, alt begynner med oss, og våre barn gjør det vi gjør.

Så hva er det vi lærer dem? Hvilken karaktervariant er det vi tegner for dem? Vi kan ikke ha en standard for oss selv og en for dem, og håpe at alt kommer til å gå bra. For eksempel, når jeg har bedt mine barn om å si at jeg ikke er hjemme, selv om jeg ligger på sofaen og slapper av, ja da har man akkurat lært dem å si at hjemmeleksen er ferdig, når den ikke er det.

Nå man tillater seg selv og bruke negative og nedsettende ord om andre, bli ikke overrasket om du da skulle høre dine barn si det samme om andre mennesker.

Sannheten er relativt enkel. Vi må sette en høyere standard på vår egen karakter, hvis vi ønsker at våre barn skal få en karakter som setter dem i stand til å motstå alt søppelet som florerer, og som de vil bli utsatt for. Vi kan ikke lære våre barn en karakter vi selv ikke har. Våre barn gjør som vi gjør, så for å hjelpe dem å bygge en god grunnmur og karakter, ja da må vi starte med oss selv.

Hvis vi ønsker å gi best mulige forutsetninger for ungene våre, ja da må vi komme oss på offensiven og utstyre dem med de kvaliteter som vil gi dem en fabelaktig styrke den dagen vi ikke er der. Kvaliteter som sikrer at de etter beste evne kan bruke til det beste for seg selv og ikke minst for andre.

Noen slike gode egenskaper kan være: 

1. Medfølende

2. Oppmuntrende

3. Ydmyk

4. Oppriktig

5. God

6. Ærlig

7. Disiplinert

8. Tillitsvekkende

9. Rettferdig

10. Lojal

Jeg har utfordret meg selv på å være bevisst på disse, sånn at jeg etter beste evne kan overføre de til neste generasjon. Jeg er relativt sikker på at jeg hver eneste dag kommer til å få anledning til å praktisere dette, og deretter kan jeg forklare hvorfor jeg gjorde som jeg gjorde.

 

 

-Geir M-

 

OM Å TA VARE PÅ SEG SELV



Hei kjære leser!

Selv om det fra tid til annen virker som at vinteren aldri skal ta slutt, så er vi på det stadiet at den fabelaktige våren nærmer seg med stormskritt, og tiden for å ta litt ekstra godt vare på seg selv er her.  Temperaturen stiger og tiden for å gjøre litt hagearbeid, gå på fotballkamp, finne fram sykkelen, vaske huset og annet forefallende arbeid, etter en lang vinter er her. 

Å pleie også seg selv på denne tiden er utrolig viktig. Gjør man det vil alle mennesker vi har rundt oss dra fordeler av dette, ikke bare oss selv. Etter at vi gjennom vinteren har tatt vare på alt og alle rundt oss, er våren en flott reminder om at tiden for litt egenpleie er kommet.

Uten egenpleie vil absolutt alt og alle rundt oss rammes av dette og da selvsagt også vår egen gode følelse. Å ta vare på oss selv er ikke noe andre kan gjøre for oss, det er kun vi selv som kan sørge for dette. Egenpleie er ikke bare viktig, det er kritisk!

Jeg utfordrer deg til å praktisere disse 7 punktene de neste 22 dagene. 

1. Rydd deg tid til å spise sunt og til minimum 30 min fysisk aktivitet hver dag, selv om du har mye å gjøre.

2. Lær deg å si NEI når du kjenner at det er riktig.

3. Finn balansen mellom jobb, familie og personlig egentid. Planlegg i kalender.

4. Bruk mindre tid på TV. Les gode bøker som gir hjernen næring.

5. Dyrk og gi næring til gode relasjoner.

6. Bruk tid og penger på noe som har mening og betydning.

7. Ta vare på din fysiske og mentale helse hver dag.

Å ta disse stegene er ikke alltid så lett og uten utfordringer, men det er verdt investeringen på alle måter. Jeg har selv erfart at gjennom å praktisere disse punktene daglig, så har det hjulpet meg å bygge gode vaner, og en sunnere måte å leve på.

Det kan selvsagt ta litt tid, men til slutt vil alle sammen dra fordelen av innsatsen. Egenpleie reduserer stress, det hjelper oss å fokusere på hva som er viktige ting her i livet, og det gjør oss bedre i stand til å gi mere til andre.

Ønsker deg lykke til.

-Geir M-

 

 

HVORDAN GÅR DET MED DINE NYTTÅRSFORSETTER



Vi er langt inn i det nye året, og det er nå på tide å spørre seg selv. Hvordan går det med mine nyttårsforsetter? Ved midnatt når vi bikket inn i det nye året løftet mange av oss glasset, kysset våre nærmeste, og ga hverandre løfter for det nye året. 

Nyttårsløftene har alltid en tendens til å handle om hva jeg skal bli, hva jeg skal gjøre, og alt det jeg skal stoppe med å gjøre. For min egen del, hadde jeg som mange andre listen med nyttårsforsetter liggende klar, sånn at det bare var å gyve løs på opplegget. Min liste over mål for 2017, inneholder i dag 71 ulike ting jeg SKAL gjennomføre. Lista lever hele tiden, og etterhvert som jeg gjennomfører, så krysser jeg av for utført. Dette er noe av gleden med å ha en slik liste. Noen av mine mål i 2017 er:

1. Jeg skal bli snillere med meg selv

2. Jeg skal gjøre et eller annet fysisk aktivitet hver dag

3. Jeg skal bruke mindre tid på sosiale medier

4. Jeg skal lese 1-2 bøker i uka.

5. Jeg skal bli flinkere å spare.

Så nå da, etter over en måned, hvordan går det med meg og alle mine forsetter. Jo takk det går bare bra. Helt fint faktisk, men det betyr overhodet ikke at alt er perfekt, og at jeg har nådd alle mine forsett. Jeg har faktisk brukt overgangen til februar til å rejustere, avsjekke og faktisk legge på enda flere mål.

Har jeg blitt snillere med meg selv? Ja jeg mener det. Jeg er blitt flinkere til å jobbe med min indre dialog, og dermed lettere kunne stoppe negative tanker, fra å slippe inn døren til tankene mine, og på en hyggelig måte tilby meg selv nye og positive.

Hvordan går det med gjennomføring av fysisk aktivitet/trening hver dag? Her har jeg beklageligvis sprukket noen ganger. Har ikke klart å følge dette. Istaden for å trene om morgenen en del ganger, har jeg valgt å utsette til kveldene. Hva skjer, joda kollisjon med møter osv. Her skal det strammes inn.

Hvordan er det med sosiale medier? Ikke rare fremgangen her er jeg redd. Jeg har satt av totalt 1 t. i mine dagsplaner til dette formålet. Pr i dag bruker jeg 1.30 min på dette. Det fine er at jeg er mye mer bevisst på dette, og det er jo også framgang.

Leser jeg 1-2 bøker i uka? Ja dette er så langt noe jeg har klart å følge. Kanskje også det jeg er mest stolt av. Jeg har etterhvert innarbeidet gode lesevaner, som gjør at jeg setter av minimum 3 timer hver dag til formålet. At jeg også har opparbeidet meg et personlig bibliotek, som inneholder fantastiske bøker, er jeg også godt fornøyd med.

Har jeg blitt flinkere å spare? Nei overhodet ikke. Her er et område jeg skal ha knallfokus på de neste 66 dagene. Øvrige kommentarer blir overflødig.

For meg er nyttårsforsetter en forpliktelse ovenfor meg selv, til å bytte ut dårlige vaner med gode. Du har sikkert hørt at det tar 22 dager å bytte ut en dårlig vane med en god. For min egen del, og av egen erfaring viser det seg at jeg bruker 3 ganger så lang tid, altså 66 dager. Vi har fortsatt rikelig med tid, da vi ikke en gang har gjennomført 1/3 av det nye året.

Så når vi nå er kommet et stykke ut i 2017, fortell meg gjerne hvordan det går med deg og dine nyttårsforsett. Uansett hvordan det måtte ha gått, har jeg lært meg at det er helt ok, å ta en frisk sjekk på forpliktelsene og gjerne resette dem om nødvendig. Min plan er iallefall og ha en positiv tilnærming, på at jeg skal klare å gjennomføre de fleste av mine mål. Hvis ikke så prøver jeg igjen, helt til jeg kan krysse av for gjennomført. Lykke til videre.

 

 

-Geir Magne-

 

 

TA GODT VARE PÅ DITT TEMPEL



Hei alle sammen

Vår viktigste velstand og starten på alt er ei god helse. Vår kropp er vårt tempel som må pleies hver eneste dag, og ikke som ei skogshytte som trenger ettersyn et par ganger i året. Vårt tempel som vi har fått til låns av vår Skaper, er det eneste stedet vi skal tilbringe våre liv, og dette burde iallefall gi hver og en av oss grunn nok til å reflektere litt over hvordan vi ivaretar våre kropper. Personlig tenker jeg at akkurat denne tiden vi er inne i, er den beste å ta kontroll over helsa.

Helsa og vår fysiske tilstand er ekstremt viktig for oss, og jo eldre vi blir, jo viktigere blir den. Jeg skal enkelt innrømme at noen dager er det  lettere å drive med fysisk aktivitet enn andre. Må innrømme at jeg i skrivende stund sitter og koser meg med kaffe og Maryland cookies så smulene spretter. Jeg vet utmerket godt at det ikke er noe godt valg, men i kveld tenkte jeg: "Pyttsan, det går bra"... Smaken på disse deilige kjeksene var såpass bra, at jeg har satt til livs hele pakken.

Grunnen til at jeg nå ikke sitter med følelsen av at dette var et elendig valg, er at jeg vet med meg selv at dette skjer svært sjeldent, -heldigvis! Jeg pleier å følge noen grunnregler om at jeg ikke velger usunne og lettvinte løsninger fra mandag til fredag, med unntak av høytider. Et glass grapefruktjuice og et par knekkebrød med magert pålegg er noe jeg ofte tyr til. Jeg spiser heller ikke mat etter kl 20:00. Katastrofen og helseplager inntreffer ikke etter en eller to ganger utskeielser, men ved daglige kjekskosekvelder vil man i løpet av en 5-6 år, ha utløst et kolosalt helseforfall. Uten mosjon = en katastrofe.

Min personlige filosofi, som jeg har utviklet over tid, består av følgende 4 pilarer: Fysisk aktivitet, mental aktivitet, sosial og åndelig aktivitet. Jeg er fullstendig overbevist at man gjennom å utvikle en livsstil basert på disse, så vil man kunne leve et bedre, ja kanskje til og med et lengre liv. Man øker iallefall sjansen betraktelig. For egen del gjør det at jeg hele tiden blir påminnet viktigheten av å ta vare på tempelet, gi næring og påfyll til det mentale og at jeg samtidig har connection på det sjelelige plan. I dagens samfunn pleier vi godt med våre flotte hus, biler, hytter etc. På samme måte må vi ta vare på og pleie det aller viktigste vi har. Vi er blitt gitt tilliten til å bo i våre kropper noen år, da forplikter det at vi gjør det som står i vår makt til å ivareta den.

Jeg vet alt om at det ofte er lettere sagt enn gjort å ta gode valg for helsa hver eneste dag. Men vi må aldri glemme at god helse er ikke noe noen av oss her i verden kan ta for gitt. Ja selv når vi gjør alt som står i vår makt for å ta vare på vår egen helse, skjer det at man kan få helseproblemer, som er fullstendig utenfor vår kontroll. Ingen av oss skal leve evig, og eneste garanti vi har, er at ingen av oss kommer ut av dette med livet i behold. Uansett finnes det valg man kan ta, som gjør at vi kan leve bedre den tiden vi har fått tilmålt. Gjør vi det, viser vi iallefall respekt for tempelet, som vår skaper har vist oss tillitten verdig til å låne for en stund.

For min egen del har jeg satt meg noen mål for 2017 som jeg jobber mot, og som gjør at jeg blir enda mer bevisst på mine valg. Håper også du som leser dette er blitt inspirert til å endre noen vaner. Isåfall har tiden jeg har brukt på å skrive dette vært vel anvendt tid.

 

-Geir M.-

VARIG ENDRING - DITT VALG - DINE MÅL



I dag er det den 16. januar. Dette er den dagen da de aller fleste av oss har kastet alle de fantastiske nyttårsforsettene over bord. Planene om å gå ned i vekt, bli mer organisert, bli mer økonomisk fornuftig, nyte livet, holde seg sunn og fit, lære noe nytt og spennende, slutte å røye/snuse, hjelpe andre med å realisere drømmene sine, bli forelsket, tilbringe mer tid med familien, er alt glemt. Undersøkelser viser at bare 7 % fortsetter med et eller flere forsetter, etter denne dato. 

Å endre en hver form for vaner er hardt, men heldigvis ikke noen umulighet. Hvis man starter med små steg, vil belønningen kunne bli enorm et stykke lenger fram på veien. Realitetene synker relativt raskt inn over oss, når vi skjønner at vi ikke har lyst å gi slipp på muffinsen og favorittgodisen, eller når vi må krype ut av den varme senga for å få gjennomført den treningsøkta som er planlagt.

For min egen del må jeg innrømme at endring enkelte ganger ikke er noe særlig. Men en av de store fordelene av å ha fått noen år i kalenderen, er at jeg har oppdaget et par ting. Den ene er at man bare er nødt til å komme i gang, enten man  vil eller ikke, den andre er at å gjøre små endringer sammenhengende over tid, til slutt vil medføre store, og virkelig varige endringer.

Å sette seg mål er nøkkelen til å lykkes med endringer. Det sies at man er halvveis til målet, hvis målene er satt på skikkelig vis. Se på hindringene du møter som trappetrinn mot det målet du skal nå. Gå så langt mot målet som du kan se, da er du i stand til å se enda lengre og kan komme deg videre derfra. Skriv ned samtlige mål av det du skal gjøre i løpet av året. Bryt ned til måned, deretter uke og så helt ned på dagsnivå. Sett av 10 min hver morgen til å gå igjennom målene med deg selv. Hvis man forplikter seg selv gjennom å jobbe på målene hver eneste dag, blir man trukket mot disse. Det finnes mange ulike typer mål, men jeg skal ikke gå detaljert inn på alle disse i dette innlegget.

I tider da man blir overøst med reklame for slanking, røykeslutt,  treningsopplegg, lev bedre, lev lengre etc etc etc, ja da vet man at det er januar. Den ene institusjon etter den andre, lover deg et mye lykkeligere og lettere liv, hvis du bare melder deg på deres magiske kurs og programmer. Det blir hentet fram 3-4 eksempler på personer som det siste året har gått ned 20-30 kilo uten problem. Kjempebra at 1 av 10 lykkes, men hvor ble det av de andre 90%? Hva skjedde egentlig med de? Var det ikke deres mål? Ble målene for overveldende og kanskje ikke en gang satt av dem selv?

Jeg har en klar filosofi på at det ikke finnes en rask og enkel vei til varig endring. Kun små steg opp trappa tar deg til målet om varig endring. Man kommer til å møte problemer på veien, og man kommer til å oppleve å gå tilbake et trinn eller to. Kunsten er å jobbe jevnt og trutt mot målene man selv har satt seg. La ikke andre sette dine mål. Du selv avgjør og designer ditt eget liv, la ikke andre designe det for deg. Søk gjerne tips og råd, men husk ingen andre enn du selv kan stå ansvarlig og eie dine mål.

Mange opplever frustrasjoner fordi man gang på gang opplever at man etter vellykket slankekurs, røykesluttkurs og andre kurs, faller tilbake til gamle synder etter noen måneder eller år. Man blir ikke automatisk noe lykkeligere selv om vekta raser eller røyken kastes. Ingen varig endring oppstår, uten at eget selvbilde og tankesett endres. Man vil da relativt raskt falle tilbake til utgangspunktet. Dette er et tema som jeg vet mange interesserer seg for, og som jeg etterhvert skal skrive litt om. 

 

Ønsker alle sammen ei fin uke.

 

-Geir Magne-

 

 

 

HVORDAN FINNE HÅP!



Hei kjære leser og godt nytt år.

 

 

Årets første blogginnlegg vil jeg benytte til å skrive noen ord om det kanskje viktigste vi mennesker kan være i besittelse av, håp.

Når vi nå er kommet noen dager inn i det nye året, så kan vi allerede nå slå fast at det har startet relativt likt det forrige året. Mange går rundt og spekulerer i hvordan fremtiden kommer til å bli. Donald Trump settes snart inn som USA sin 45 President, terroren i Istanbul kom etter bare et par dager i det nye året, og lokalt får vi beskjed om at fiskeprodukt produsenten Max Mat etter alt og dømme legges ned i 2018 og 133 mennesker må ut å finne seg ny jobb. Slike hendelser kan gjøre at noen og enhver av oss får en følelse av mangel på håp.

Da er det naturlig at jeg her om dagen fikk spørsmålet. Geir hva er det som gir deg håp? "Jeg må ærlig innrømme, jeg er forvirret, jeg føler meg sårbar og er litt engstelig for fremtiden. Jeg er redd for fremtiden til mine barn som vokser opp i dette og jeg er faktisk også redd for at vårt demokrati slik vi kjenner det står i fare."

En ting jeg alltid starter med er å si at håp er ikke noe som kommer til oss akkurat som en gave mer eller mindre overraskende, fra en verden på utsiden av oss selv. Jeg er litt redd for at mange av oss sitter og venter på at håp skal komme til oss nesten som en bit av ny viten som plutselig skal gi oss det håpet som vi så desperat lengter etter.

Min egen erfaring er at det er ikke på denne måten håp kommer til oss, og fungerer. Basert på mine egne utfordringer og prøvelser, og fra andre mennesker som har søkt etter håp er dette noe man må jobbe med konstant. Vi må gjøre håp til en livslang mental øvelse, og ha dette som en daglig målrettet disiplin. Håp fungerer på denne måten akkurat likt som kjærligheten.

Dette er ikke en lettvindt disiplin som kan kjøres som en engangskur, det er en av våre viktigste mentale prosjekter vi gjør i våre liv. Håp er ei livslang reise, ofte med store utfordringer i en verden som både er vakker, men også grusom og ondskapsfull.

På vår reise mot håp tror jeg det er lurt å ta utgangspunkt i der man er, og deretter ta et steg av gangen. Når håpet om bedre tider ser ut til å være langt borte er det nok lurt å starte med et lite steg av gangen. I perioder  tidligere i livet kunne jeg bli helt paralysert av problemer, noe jeg ikke blir lenger heldigvis. Nå tar jeg tak i dem, og gjør det jeg kan der jeg er med det verktøyet og menneskene jeg har rundt meg for å løse dem. Jeg ser etter muligheter i umiddelbar nærhet som kan gi nytt håp.

I et større perspektiv kan man tenke på alle de mennesker som må flykte fra hus og hjem på grunn av krig og elendighet, for å berge livet. De må gi slipp på alt de har, starte der dem er og ta et steg av gangen for å komme seg i sikkerhet og med håpet om et bedre liv. I de forskjellige land finnes mennesker som etter beste evne forsøker å bidra til hjelp, uten å bli paralysert og overveldet. Mennesker med håp tar konkret action for å gjøre en forskjell, uansett liten eller stor.

Jeg tror vi trenger noe større, og mer kraftfullt inn i våre liv enn det vi får gjennom dagens øyeblikksnyheter, som serveres via sosiale medier, eller trendbildene som florerer på Instagram. Jeg vet ikke hvordan du tenker, men for min del har det vært viktig å finne noe større til å hjelpe meg å se ting i litt større perspektiv. Vi trenger å løfte hodene våre opp fra ulike digitale duppedingser, og heller se andre mennesker, skog, fjell eller for den saks skyld stjerner. Vi trenger rett og slett større perspektiver og det kan vi få til gjennom mentale øvelser.

Alt fra meditasjon, tur i skog og mark eller lese gode bøker kan hjelpe til på reisen. Det finnes massevis av ulike tiltak man kan gjøre, men de alle har følgende til felles. De gir ro til refleksjoner og de gjør at man kan senke tempoet slik at man gir seg selv et pusterom i travelhetens tid. I dagens verden er det meste vi foretar oss veldig midlertidig og kortvarig. Kunne vi fokusert og brukt mere tid på det som er og varer evig så hadde balansen i livene våre blitt mye bedre. 

Alle sosiale plattformer tilpasser overskrifter og nyheter tilpasset hver og en av oss, noe som er svært uheldig for vårt perspektiv på livet og verden. Det blir en veldig liten verden spør du meg. Derfor trenger vi noe som balanserer, slik at vårt perspektiv og verden blir langt større.

Ønsker å avslutte dette innlegget med følgende. Finn noen å ta reisen mot håpet sammen med. Å ta den alene er rett og slett ikke mulig. Tro meg, jeg har prøvd noen ganger, Vi trenger en partner for denne reisen. En venn, kjæreste, familie eller din lokale kirke er helt supert. Mennesker som har håp, er i et felleskap med noen andre. Vi er på denne livslange reisen sammen.

Når vi mennesker ikke har noe håp, så oppdager vi håp sammen. Når vi ikke oppdager håp, så skaper vi håp sammen. Sammen møtes vi til fest og gleder, sammen møtes vi til sorg, sammen tar vi vare på våre barn, syke og eldre.

SAMMEN VIL VI ALLE FINNE HÅP.

 

 

 

Ønsker alle et godt nytt år.

-Geir Magne-

HVORDAN FÅ EN NYDELIG START PÅ 2017



Hei alle sammen!

En av mine aller største favoritt forfattere, den amerikanske poeten Ralph Waldo Emerson (1803-1882) skrev en gang, at man skulle skrive seg på hjertet at hvert år kunne bli det beste man noensinne har hatt. Derfor skal jeg i den anledning skrive noen ord. Skriv gjerne noen notater fra dette som du fra tid til annen kan hente fram til eget bruk. Men egentlig tenker jeg at det er såpass kort at du enkelt og greit kan skrive det ned i din egen underbevissthet.

 

Jeg mener at dette vil hjelpe oss gjennom starten, midten, og slutten av året. Siden vi har feiret jul, og fødselsdagen til verdens lys og frelser, kan det i den anledning være greit å ta fatt på det nye året med akkurat det i minnet. I begynnelsen skapte Gud, og  så kan man gå videre og ta neste steg derfra.

1. Øv på kunsten å glemme

-Vi er hva vi kan huske, men vi er også det vi kan glemme. En av de alle beste, viktigste og mest helsebringende ting vi mennesker kan lære oss å gjøre, er å  glemme. Hva du enn gjør, ta ikke med ditt hat, din frustrasjon, dine skuffelser og alt det du angrer på inn i det nye året. Kom deg videre. Det er en stor kunst å vite hvordan man legger bort og glemmer. Dropp det og la det gå, uansett hva det er. Start på nytt med fullstendig blanke ark!!!

 

2. Nytt år, nye muligheter...Grip dem

-Kom deg videre i livet og grip dagen. Det er en ny start, det er begynnelsen. Ta en dag av gangen, og ta den som den kommer. Alle som har sett kalenderen for 2017 vet at for å komme seg til  2. januar, må man gjennom 1. januar. Lev en dag av gangen, gjør den så god som du overhodet kan, og ikke gå så fryktelig opp i alt. Å ta noen småpauser imellom alt, er herlig. Ta ting og utfordringene som de kommer.

 

3. Forvent store ting, og erkjenn at du er en del av noe langt større enn deg selv.

-Drøm stort, og håp for gode ting. Se for deg ei framtid som er bedre enn bra, og tro at du kommer dit. Tro at livet er godt, at det kommer til å bli bedre og at det beste i livet gjenstår. Som jeg tidligere har skrevet. Vi er og blir det vi tenker, og i de aller fleste tilfeller blir det som vi forventer.

La oss takke vår skaper for dette livet og alt det fantastiske det bringer. For alt håp, drømmer og muligheter. La oss ta vare på hverandre og vise respekt, toleranse og kjærlighet gjennom det nye året. 

Ønsker alle mine lesere et riktig godt nytt år!

 

 

 

-Geir Magne-

HVA PENGER IKKE KAN KJØPE!



Hei alle sammen

I tider hvor pengene sitter løst i lomma, er det også godt å vite at det ikke er alt som kan kjøpes for penger. I mitt liv er det slik at de beste tingene overhodet ikke kan kjøpes for all verdens penger. Det som er varig, og som betyr noe for meg, er fullstendig gratis.

Hvordan kan man få mer av det som penger kan kjøpe, og alt av det penger ikke kan kjøpe? Penger er ikke det viktigste i livet. Men det er en veldig god grunn til å mene at det er veldig nært oksygen. Jeg mener, når du trenger det, ja da trenger du det virkelig.

Jeg må være ærlig å si at jeg liker det penger kan kjøpe; jeg liker å bo i et fint hus, kjøre en flott bil, ta fruen ut på restaurant, kjøpe sykler, og hver og en av de tingene koster penger. Men for å være helt ærlig; jeg elsker de tingene penger ikke kan kjøpe!

Med penger kan jeg kjøpe meg et fint hus, men de kan ikke kjøpe meg et hjem! Penger kan kjøpe meg en bekjent, men ikke en venn! Penger kan kjøpe meg en artig opplevelse, men ikke ro i sjela. Penger kan kjøpe meg ei seng, men de vil ikke kjøpe meg ei god natts søvn. For å forklare veldig enkelt, og interessant nok er jeg takknemlig for å si at jeg har mye av det penger kan kjøpe, men alt av det penger ikke kan kjøpe.

En facinerende ting med dette, er at om du har mye av de tingene penger ikke kan kjøpe, så det er de tingene som gjør deg i stand til å få flere av de tingene penger kan kjøpe. Dette vil dramatisk redusere stresset vi har i våre liv. Det er det vi leter etter. Det er disse tingene som vil utgjøre en forskjell.

Jeg er fullstendig overbevist om at vår livsfilosofi er et nøkkelord, og som du sikkert vet, er filosofi din kjærlighet til kunnskap. Hver og en av oss kan ha ulik livsfilosofi. Min er følgende: " Du kan få alt du ønsker deg i livet, hvis du bare hjelper mange nok andre, til å få det de ønsker", både i familielivet, arbeidslivet og organisasjonsliv.

Avslutter dette lille innlegget med en liten tankevekker: Min mentor lærte meg en gang for mange år siden, noe som vi ofte ikke forstår: Hvis du er uerstattelig i den jobben du har, så er du uforfremmelig der du er.

-Geir Magne-

JULENS EGENTLIGE BUDSKAP



Det er en ting som er viktigere enn juletradisjonene, og det er å huske julens egentlige budskap.

 

ER DU VILLIG TIL...

-å glemme hva du har gjort for andre, og huske hva andre har gjort for deg

-å ikke tenke på hva andre skylder deg, men heller tenke på hva du skylder verden

-å sette din rett sist, dine plikter i midten, og din mulighet til å gjøre litt mer enn din plikt først

-å se forbi ansiktet og inn i hjertet på mennesker som du møter, da kan du se hvor de søker sin glede

-å innse at meningen med livet, ikke er hva du skal få ut av det, men hva du skal gi til livet

-å slutte å klage på ledelsen av Universet, The Commander in Chief, og heller se rundt deg etter gode steder, hvor du kan så noen  frø av lykke

 

Er du villig til å gjøre disse tingene, om enn bare for en dag? Da forstår du julens egentlige budskap.

Three wise men following the star to Jesus.

 

ER DU VILLIG TIL...

-å bøye deg ned å se ønskene og behovene til små barn

-å huske ensomheten og svakheten til de som eldes og blir gammel

-å slutte å spørre hvor glade vennene dine er i deg, og heller spørre deg selv om hvor mye du bryr deg om dem

-å bære i tankene, det andre bærer i hjertet. Rett og slett forstå hva andre mennesker føler.

-å forstå hva de som bor sammen med deg egentlig ønsker, uten å vente at de forteller deg det

-å holde lyset foran deg, sånn at skyggene faller bak deg

-å begrave de mørke tankene du bærer på, for deretter å skape deg en hage for de positive tankene dine, og la porten inn dit stå åpen

 

ER DU VILLIG TIL...

-å tro at kjærligheten er den sterkeste kraften i verden- 

-sterkere enn hat, sterkere enn ondskap, sterkere enn døden-

-og tro at det velsignede livet som begynte i Betlehem for mer enn 2000 år siden, er tegnet på, og lyset av, den Evige kjærligheten

 

Da forstår du julens egentlige budskap. 

 

Og hvis du klarer å gjøre disse tingene for en hel dag, hvorfor ikke gjøre det for alltid?

 

 

 

 

-Geir Magne-

EI JULEFEIRING FOR MINNEBOKA



Hei

 

Det er torsdag den 15. desember 2016, og vi nærmer oss julaften med stormskritt. Etterhvert som årene har gått, har jeg egentlig blitt mer og mer tilbakelent i forhold til julegaveshopping, og har nok klart å overvunnet min egen redsel for at jula skal bli ødelagt, fordi jeg ikke klarte å finne den perfekte gaven.

Er noen av dere andre der ute, midt i dette julestresset for å finne den perfekte gaven, til venner eller familie? Kanskje det er en gave til en julefest eller til andre tilstelninger? Uansett til hvilken anledning, å kjøpe gaver kan være en utfordring. Hvis venner og familie bor langt unna må vi i tillegg sørge for å få sendt tidsnok sånn at  pakkene rekker fram i tide. På posten er det lange køer, så da kan det  jaggu med bli litt stress der også.

Noen ganger kan det være store utfordringer, å få tak i det som barna ønsker seg og som selvfølgelig er akkurat det samme som alle andre barn ønsker seg, og hvor man må lete nærmest over hele Europa for å finne  "rette" gaven. Eller når man skal kjøpe gave til noen som allerede er innehaver av alt  kongeriket har å by på, da sliter man virkelig med å tilfredstille ønskene. Men i de aller fleste tilfellene blir ønskene fra nissen oppfylt, etter iherdig innsats.

Men vet dere hva? Av og til gemmer vi rett og slett av at det er " VI ", som er den aller beste, og fineste gaven. Å få tilbringe tiden med familien, og de man elsker i juletiden, er den aller største gaven. Den trenger man heller ikke å løpe rundt for å finne, og sparegrisen overlever også. 

Når man på julaften, sammen kan dra til kirken for å feire årsaken til hele julen, og etterpå dra hjem og nyte høytiden sammen. Eller når man kan ta seg tid til å sitte sammen med barn, barnebarn eller oldebarn på fanget, foran de behagelige lysene fra juletreet, og synge nydelige julesanger sammen. Når vi sammen kan hente fram gamle minner, mens vi sammen baker julekaker. Kanskje kan man prioritere tid til å besøke sine nærmeste, eller venner som av ulike grunner må oppholde seg på institusjon eller sykehus på julaften. Hvilken gave er større enn disse?

Når jeg husker tilbake på alle de julene jeg har fått oppleve sammen med mine nærmeste, så kan jeg knapt huske en eneste gave jeg har fått eller gitt. Men det jeg derimot husker, er den gode duften av røkelse, mat og det å kunne være sammen med sine kjære. Jeg kan huske de små hendene som pyntet juletreet på lillejulaften, og gleden av å kunne få hente min gamle farmor på 97 år som bodde på gamlehjem, som fikk feire jul sammen med sine barn, barnebarn og oldebarn. Jeg glemmer aldri smilet hennes, da hun kom til oss og fikk høre latteren til oldebarna sine. De siste årene var hun tilnærmet blind, men hørselen var inntakt, så hun fikk oppleve julestemningen nærmest til sin siste dag.

For meg er dette de virkelige, og betydningsfulle gavene som jeg verdsetter absolutt høyest. Minnene over å kunne få feire jul sammen med mine kjære, er dyrebare for meg.  Hvilke gaver er det du vil komme til å huske fra denne julen? Kanskje det blir ei julefeiring som du vil huske resten av livet.



 

 

-Geir Magne-

 

VÅRT SELVBILDE



Hei kjære leser.

En ting som fascinerer meg er temaet som omhandler vårt selvbilde. Hva er det som skaper vårt eget selvbilde og måten vi ser oss selv på. Det vi vet og som forfatteren Maxwell Walts skriver om, er at vi tidlig etablerer bilder av oss selv basert på den informasjon vi har tilegnet oss.

Noen av oss tilegner seg og sitter med feil informasjon, som gjør at bildet ikke blir helt riktig. Mange går gjennom hele livet uten å ha noen som helst anelse om hvordan dette henger sammen. For min egen del har jeg valgt å bruke tid på å prøve å forstå dette. Håper også du kan gjøre det samme, da jeg mener at dette gir oss begrensinger i livene våre. De fleste av oss har vel et ønske om å kunne leve ut sitt fulle potensiale.

Bildet vi har av oss selv, kan som sagt gi oss begrensninger i livet vi overhodet ikke ønsker. Hvis vi har et dårlig selvbilde lager vi en liten verden rundt oss, og med et stort ja så lager vi en stor verden.

De fleste av oss inklusive meg selv var ikke klar over de bildene jeg hadde i hodet om meg selv, inntil jeg begynte å studere dette temaet. Tro meg, jeg fant mye rart som rett og slett var feilinformasjon jeg helt utmerket kunne klart meg uten. 

Veldig tidlig fant jeg ut at mange av de bildene jeg hadde klistret fast i hodet mitt var fra erfaringer jeg hadde gjort tidlig i lvet, alt fra vellykkede happeninger men også fra dårlige erfaringer og tabber man hadde gjort, ydmykelser men også triumfer. Måten andre mennesker hadde behandlet meg på og da spesiellt i tidlig barndom dukket også opp.

Som med alle andre vaner man etablerer, hadde altså  disse bildene om meg selv påvirket mitt selvbilde og det hadde blitt en SANNHET, uten at jeg forsto helt hvorfor ting var som de var.

Man bygger hele sin personlighet, vår adferd og til og med omstendighetene på vårt selv-bilde. Det er grunnlaget for alt det man er, gjør og har. Derfor vil våre erfaringer verifisere og gjennbygge vårt eget selvbilde. Dette vil gi oss en ulempe, eller en fordel alt avhengg av hvordan man ser seg selv.

Det skulle derfor nå være mulig å se hvordan og hvorfor det man opplever gjennom livet reflekterer vårt selvbilde. Heldigvis er vi så heldig at vi kan forandre vårt selvbilde NÅR SOM HELST.

Det vi kan gjøre, er å rette all vår energi mot vårt mentale bilde vi har av oss selv slik at vi kan endre det, isteden for å forsøke å lete etter ytre omstendigheter og forsøke å forandre de. Som for eksempel å starte på en diett når man er overvektig, før man har endret sitt eget selvbilde. Man vil nemlig etter at man i en årrekke har sett seg selv som overvektig veldig raskt falle tilbake, uten at man endrer på hvordan man ser seg selv.

Dette er en pågående prosess for min egen del, og jeg er langt ifra det mål jeg har satt meg. Men i og med at jeg har tatt steg 1, er det større sjanse for at jeg tar steg 2.

Jeg er fullstendig overbevist om at den dagen jeg fullt og helt behersker denne kunsten, vil jeg og mine barn kunne leve våre liv uten at vi på noe som helst tidspunkt trenger å bekymre oss for hvordan alle andre mener vi bør leve dem. Hver og en av oss er unik, ingen andre er lik oss på denne planeten og det er heller ikke meningen.

Hvis vi kan klare å utvikle mot til å leve våre egne liv, på vår egen måte, kan vi rett og slett bare legge bak oss våre falske og forholdsvis begrensende bilder av oss selv. Da vil vi nå nye høyder, hvor vi kan puste inn luft av ypperste kvalitet.

 

 

-Geir Magne-

ET NYTT ÅR, STARTER HVER DAG.





Hei alle sammen!

 

Vi er allerede kommet langt ut i desember, og avslutningen av 2016 nærmer seg. Det betyr også at 1. januar nærmer seg, datoen da man skal legge om livet og starte med alt fra slanking, røykekutt, snuskutt, trening osv osv. Lista er nærmest uendelig lang.

Jeg er tilfeldigvis en av dem som synes 1.januar er en svært dårlig dag å starte dette på. Grunnen til at jeg kan slå dette fast, er at jeg har prøvd selv. Som de fleste andre, har jeg våknet på morgenen, traktet meg en kopp kaffe og deretter begynt å tenke på alt jeg skal oppnå i det nye året. 

Min erfaring er at å starte 1. januar, med  å hente fram mine nyttårsforsett, er som å bøye meg ned å knyte skoene i det øyeblikket startskuddet går. -Man kommer bakpå fra starten, og det blir mye vanskeligere å nå målene som man ønsker.

Du, som meg, har vel gjentatte ganger forsøkt å komme i gang med iver, dedikasjon og passion, for deretter å sprekke. Derfor ønsker jeg å dele min erfaring rundt hvorfor jeg mener det er smart å starte mye tidligere med å plante mine mål i tankene,  sånn at jeg er forberedt når startskuddet går. Tenk deg det bildet; å våkne opp 1. januar og kunne se for deg veldig tydelig, alle mål du har for 2017, enten det er jobb, skole, opplevelser,  sykkelprestasjoner, røykeslutt, snuskutt osv osv, godt innplantet i tankene. Se for deg at du overhodet ikke trenger tenke på å legge en plan for å nå alle dine mål, fordi du allerede har dem ferdig forberedt. Både i hodet og på papiret. DU ER KLAR.

Alt man trenger å gjøre, er å endre perspektivet. Vi må ganske enkelt begynne som bonden, med å så inn i tankene våre det vi etterhvert skal høste. Man må gi ting tid til å spire og gro en stund, før man kan forvente noen store endringer og resultat. Det fine er at dette er noe vi alle kan klare. 

Jeg har ved noen anledninger gått på smeller, fordi jeg ikke har jobbet godt nok med målene mine. Man kan vel  trygt si at jeg flere ganger har jeg tatt fatt på noe som var helt feil for meg, og dermed var det kjørt før det var startet.

Det å sette seg mål, er enormt kraftfulle ting, og hvis man som menneske opplever at man hver en bidige gang prøver seg mislykkes, så kan det ha svært negative effekter, isteden for positive. Man kan ganske enkelt begynne å tro at man er helt håpløs, elendig og udugelig til det meste. Ikke akkurat oppbyggende for å si det sånn..  Derfor er det ekstremt viktig at man setter de mål man føler gir mening for seg selv, og ikke for alle andre som befinner seg rundt en . Lag egne kraftfulle mål som du virkelig begjærer, da er du iallefall helt sikker på at det du streber etter er riktig for deg.

En annen sak jeg mener er viktig i denne prosessen, er at man klarer å skille på mellom den man er, og hva man har oppnådd og gjort fram til nå. Med andre ord, om man ikke har oppnådd alt det man har ønsket seg fram til nå, forandrer overhodet ikke det faktum at du er en person med gode intensjoner, som ønsker å utvikle vaner som gjør deg til en bedre utgave av deg selv.

Livet har lært meg at isteden for å bli frustrert, skuffet eller sint, så innser jeg nå i godt voksen alder at veien fram mot målene man setter kan være temmelig kronglete, med massevis av store hull. Men det gjør seieren over å nå de langt større.

Uansett hva man vil oppnå i løpet av 2017, så må man hele tiden vite at det har en prislapp hengene på seg. Man må være villig til å ofre noe, for å få noe tilbake. Jo større ting, jo mere må man ofre. Det kan selvsagt noen ganger være en høy pris å betale, men premien man sitter igjen med kan være verdt innsatsen x 10

Avslutter dette innlegget med å oppfordre deg til IKKE å vente til 1. januar med å starte med nyttårsforsettene. Sett foten på gasspedalen og start I DAG.

I løpet av de neste 12 månedene  vil vi vite om de mål vi satte oss er oppnådd, eller om vi er på akkurat samme sted som vi var den 9.desember 2016. Uansett er et år til av livet vårt brukt.

Jeg er fullstendig overbevist om at hvis vi tar action fra i dag, og gjør en forpliktende avtale med oss selv på egen utvikling, så er jeg sikker på at vi kan se tilbake på et år, med en rekke måloppnåelser man bare for 1 år siden bare kunne drømme om.

 

Ønsker deg et 2017 hvor alle dine drømmer og mål, kommer til deg.

 

 

-Geir Magne-

 

 

GJØR VINTEREN OG MØRKETIDEN LETTERE

God kveld kjære leser.



 

 

Det er vinter, det er mørketid, hvor den ene stormen avløser den andre, og hvor media spyr ut den ene negativiteten etter den andre. Det er mange ganger forståelig, at man lett kan la seg bli revet med av all giften som spres gjennom ulike kanaler. Til og med værdama på Tv2 virket  kraftig deprimert, da hun fortalte at kommende uke kom til å bli helt elendig, og at vi i Nordland med 50% sikkerhet kom til å oppleve 2 stormer i løpet av uka. Jeg tenkte positivt, og konkluderte med at det da var 50% sikkert at stormene IKKE kom til å treffe Nordland kommende uke. Kanskje litt vanskelig å tenke positivt isteden for negativt når du er på værmeldinga. Blir liksom ikke like dramatisk. 

Jeg sier ikke at det alltid er like enkelt å være optimist. Men som med alt annet i livet, er det en tenkemåte man velger, og som dermed  etableres som en vane. For min egen del fører iallefall positivitet og optimisme til bedre humør, og jeg er overbevist om at det motvirker depresjoner og stressrelaterte sykdommer.

Men hva er det egentlig jeg gjør, når jeg velger å benytte meg av denne tenkemåten? Deler med dere noen ting som jeg praktiserer, og som kanskje kan være til hjelp for dere.

* Hvordan du starter dagen er helt avgjørende for hvordan resten av dagen blir. Om du starter dagen med å forsove deg, og våkner nærmest i panikk, og deretter føler at ingenting har gått bra denne dagen, er det mest sannsynlig de negative følelsene som får dominere gjennom resten av dagen din. Isteden for å la disse tankene slå rot, så kan litt god gammeldags selvsnakk, gjøre susen: "I dag kommer det til å bli en herlig dag", "Dagen i dag kommer til å bli bedre enn bra", "i dag kommer jeg til å være outstanding". -Det hjelper garantert for å få en bedre enn bra start på dagen.

* Fokuser på de gode tingene, uansett hvor små de er. I løpet av en dag opplever man både nedturer og oppturer, og ingen dager er helt perfekt. Hvis man for eksempel står fast i trafikken, tenk på muligheten du har til å høre ferdig den fantastiske lydboka, eller står man bom fast kan man til og med få gjort litt planlegging. Eller hvis lokalbutikken er utsolgt for kjøttdeig du absolutt må ha, tenk på muligheten til å prøve noe nytt til middag. Poenget er å forsøke å finne de positive fordelene i situasjoner som oppstår, isteden for å umiddelbart tenke negativt.

* Vi mennesker går ikke gjennom livet uten å gjøre feil. Før eller senere gjør vi alle feil i ulike sammenhenger, det være seg i skoletid, jobbsammenheng, ovenfor andre mennesker osv. Isteden for å gå rundt å tenke på hvordan, eller hva du feilet med, tenk på muligheten du har til å gjøre ting annerledes og bedre neste gang.

* Fokuser kun på nåtid. Ikke denne dagen eller timen, men akkurat nå. De fleste negative tanker kommer fra minner fra tidligere hendelser, eller fra en potensiell usikkerhet mot en fremtidig hendelse. Vær tilstede i livet her og nå.  Vi har hverken gårdagen eller morgendagen, -nuet er det eneste vi har.

* Jeg har tidligere skrevet i bloggen min om viktigheten med å omgi seg med positive mennesker i livet. Når man velger å gjøre dette vil man oppleve positive historier, optimisme og fokus på de ting som er bra her i livet. De ord du får høre synker inn, og dette vil påvirke din måte å tenke på. Det er kanskje ikke alltid like lett å finne positive mennesker man kan omgåes med, men det er uansett helt avgjørende å eliminere negativiteten i livet ditt, før den spiser deg opp.

Gjør hva du kan for å løfte positiviteten hos andre, og la de påvirke deg på samme måten tilbake. Vi er som magneter som tiltrekker oss de dominerende tankene vi har, både bevisst og ubevisst. Vi kan endre det vi er og der vi er, ved å endre tankene våre.

Når stemmen og visjon på innsiden, blir tydeligere og høyere enn meningene utenfra, ja da er vi på rett vei.

 

 

 

-Geir Magne-

 

OM Å KOMME SEG IGJENNOM TØFFE UTFORDRINGER



Hei igjen.

 

 

 

Før jeg går videre med min lille bloggserie som omhandler livets- 4 årstider, vil jeg skrive et aldri så lite innlegg om et tema jeg har fått en del spørsmål om. Spørsmålet er hvordan jeg mener at vi best kan komme oss igjennom, og overvinne vanskelige utfordringer. Jeg besitter selvsagt ingen fasit her, men jeg deler med dere min egen erfaring rundt dette vanskelige temaet.

Gjennom mitt 46 årige liv, har jeg som de fleste andre mennesker støtt på problemer og vanskeligheter som har gjort at jeg virkelig har måttet hente ut det beste av meg selv for å komme igjennom. Noen ganger har problemene vært så store, at jeg i ettertid har lurt på hvordan i all verden jeg klarte å komme meg igjennom.

Svaret jeg har kommet fram til, og som jeg vil dele med dere, er at jeg alltid har vært opptatt av å forplikte meg i de ting jeg har valgt å ta fatt på. Det har for min del vært en helt avgjørende faktor, at jeg først og fremst har forpliktet meg selv. Å gjøre dette har forberedt meg på å møte utfordringer og nedturer. Min erfaring er at når jeg har forpliktet meg til noe og katastrofen inntreffer, eller ting ikke går akkurat slik jeg hadde tenkt, så har jeg alltid umiddelbart begynt å tenke på hvordan løser jeg dette problemet. Jeg er fullstendig overbevist om, at dersom jeg ikke hadde hatt noen forpliktelse ovenfor meg selv, så ville min første tanke være: "Hvordan kommer jeg meg ut av dette marerittet?", og man ville ha fortsatt til man fant utveien man leter etter.

Det spiller ingen rolle om det er i ekteskapet, under utdannelse, på jobben, på fotballbanen, eller for den del på sykkelsetet. Langs livets vei vil det komme tilbakeslag, nedturer og skuffelser. Men har man forpliktet seg, vil man på en utholdende og bestemt måte, fortsette mot det målet man har satt seg. 

Jeg var så heldig at jeg for noen år siden hadde en fantastisk mentor, som lærte meg hvordan jeg satte meg mål og forpliktet meg mot disse, og hvordan jeg gjennom gode forberedelser skulle bli i stand til å ta de nødvendige steg for å komme forbi hindringer, slik at jeg kunne forvente å nå de mål jeg hadde satt meg.

Forpliktelsen kombinert med utholdenhet, og en sterk tro på at jeg til slutt vil nå målet, er nok en veldig sterk drivkraft. For min egen del er det et poeng som jeg synes det er viktig å få med her, og det er at jeg for flere tiår siden ydmykt måtte innse at man ikke kunne klare alt på egenhånd, og at det å be om hjelp overhodet ikke var noe jeg trengte å skamme meg over. Må benytte anledningen å få overrekke en stor takk til min mentor Dr. Krogh, som over en lang periode, jobbet meget grundig med meg. Notatene fra min tid med han, og det han delte med meg, henter jeg til stadighet fram. 

Dr. Krogh lærte meg viktigheten av ydmykhet, forpliktelse, utholdenhet, målsetting og karakter, og hvor avgjørende disse faktorene var, ikke bare i jobbsammenheng men også i livet forøvrig. Han lærte meg at karakter var egenskapen til å fortsette mot målet, lenge etter at entusiasmen hadde lagt seg og lyset var skrudd av på stadion etter at publikum var dratt hjem.

Min mentor lærte meg at det handler om å ha karakter. Han sa til meg, at en persons karakter kommer fram i lyset når ting virker å være som mørkest. De henger på til siste slutt. Derfor kommer de seg alltid igjennom tøffe utfordringer. De gir ganske enkelt aldri opp!

 

 

 

-Geir Magne-

 

 

 

 

 

 

 

LIVET ER SOM DE 4 ÅRSTIDER



Hei alle sammen

 

Som de fleste har fått med seg inne på denne bloggen, så handler mine innlegg for det meste om livet, og alle skiftende omstendigheter vi mennesker utfordres på hver eneste dag, måned og år. Etterhvert som jeg har fått flere år i kalenderen, har jeg blitt mer og mer interessert i dette temaet som angår oss alle. Jeg bruker mye tid på å lese gode bøker for å utvide min horisont, slik at jeg skaffer meg innsikt og kunnskap. Der jeg tidligere brukte mye tid på ubetydelige ting som for eksempel TV, bruker jeg nå den tiden på å lese og å samle så mye kunnskap som mulig. Skal etterhvert komme med noen forslag til bøker som jeg virkelig anbefaler for de som måtte være interessert.

 

Som overskriften på dette innlegget viser skal jeg dele noen tanker med dere på hvorfor jeg sammenligner livet med de 4 årstider, og jeg vil ta for meg en og en årstid, slik at det blir en liten serie av dette.

 

Jeg velger å starte med vinteren som er den årstiden som for de fleste av oss oppfattes som den mørkeste og tøffeste, og som er den tiden vi nå står foran. Som sagt, livet er som årstidene og de forandringene vi finner der. Dette er en av de tidligste lærdommene jeg fikk erfaring med. Jeg lærte raskt at man ikke kan forandre årstidene, det er helt umulig. Man kan ikke si at jeg vil helst bare ha gode sommere, og ingen vintre. Årstidene kommer akkurat som før, og har gjort det så lenge vi kan registrere tilbake, nesten 7000 år. Så for oss er det umulig å få gjort noe med det. 

 



 

Men for oss mennesker på denne jorda, er vi født med en unik evne. VI KAN ENDRE OSS SELV, og bli det vi selv ønsker, og som en liten tilleggsinformasjon så er vi mennesker de eneste som er født med denne unike egenskapen. Alle andre livsformer er drevet av instinkt. Trekkfuglene drar mot sør hver eneste vinter på instinkt fordi de er fugler, men sånn er det ikke med oss mennesker. Vi kan dra mot nord, vest, øst og sør om vi ønsker.

 

Vi kan leve på en bestemt måte i 5 år, og deretter fullstendig endre kurs de neste 5 år. Helt magisk i bunn og grunn. Hvis vi ønsker å endre kurs, ja så er vi den eneste livsform som er i stand til akkurat det. Det er i vår makt å ta den beslutningen når som helst. Vi er ikke ei furu og vi trenger ikke å bli stående på samme plass resten av livet.

 

Jeg har 4 ulike lærdommer, jeg relativt tidlig i livet måtte ta inn over meg. Å skulle erkjenne og ikke minst akseptere, at jeg skulle være eldste generasjon i familien i en alder av 35 år, gjorde at jeg tidlig måtte innse noen harde fakta om livets realitet. Å lære seg verdiene av livets ulike årstider var for min del viktig, og gjennom det forstå at det eneste jeg kunne endre var meg selv, og måten jeg valgte å håndtere utfordringene på.  Jeg måtte lære meg å håndtere vinteren.

 

Faktum i livet er at vinteren kommer etter høsten, og har gjort det så lenge vi mennesker har   eksistert. Natt kommer etter dag, vanskeligheter følger ofte etter muligheter, nedgangstider kommer alltid etter oppgangstider osv. Slik har det alltid vært og kommer alltid til å være. Vi har mange ulike typer vintre. Vi har den vinter som vi forbinder med årstid. Vi har også politiske vintere. For en vinter vi hadde når nazistene marsjerte inn i Praha, for en vinter vi hadde når kommunistene satte opp jernteppe, for en vinter det var når Stalin tok over makten i Russland, for en vinter det var da Mussolini tok makten i Italia, og til slutt for en vinter vi har hatt så langt med valget av Donald Trump som USA´s 45 president. Historien kommer til å fortelle oss hva dette ble slags politisk vinter.

 

Så vintrene kommer, vintrene med sykdom, vintrene med skuffelser, vintrene med motløshet, økonomiske vintrer, personlige vintre når hjertet er knust i tusen biter og når nettene er usedvanlig lange. Det er ganske enkelt VINTERTID. Som de store politiske vintrene jeg nevnte over, og hvordan menneskene kom seg gjennom krisene med å stå opp mot tyrraniet, slik kan også hver og en av oss komme oss gjennom livets vintre. 

 

Vintrer med samlivsbrudd, vintrer med dødsfall i familie, vintrer med tragedier, ting som hender som vi ikke kan forstå. Ja til og med et norsk fotballandslag i fritt fall og et lokalt fotballag som rykker ned er en del av dette.  Men en ting forstår vi, og det er at det er mulig for oss å komme gjennom vintrene vi møter. Her kommer det interessante, med tiden som går. Den tar oss gjennom det vi opplever akkurat i øyeblikket. Det er det tiden gjør, rett og slett tar oss gjennom vinteren. Sammen med at vi selv blir bedre, sterkere og skaffer oss mer visdom er det ingen vinter som vi ikke kommer oss igjennom. Med vår unike evne til å manøvrere oss selv, er det ingen vintre som er kraftfull nok til at vi skal gi opp. Vi må holde ut, vinteren varer ikke for evig. Den passerer, og plutselig er våren her.

 

Noen ganger kan vintrene vare lengre enn det vi liker, men det handler om å holde ut, og aldri gi seg vel vitende om at når våren setter inn møter man den bedre, sterkere og med mere visdom. Noen ganger kan det se ut som om natten aldri skal bli dag, og at vinteren aldri skal ta slutt, men før eller senere må natten gi plass til dag, vinteren gi plass til vår, vanskelige tider må gi plass til bedre tider, og nedgangstider må gi plass til oppgangstider og vekst. 

 

Vinter kommer og vinter går, og slik har det vært til alle tider og slik kommer det til å være for alltid. Det viktige er hvordan vi velger å håndtere den, og det fine er at vi er gitt makt til å sette seilene mot den kurs, og den retning vi ønsker. Ønsker at alle sammen finner styrke til å håndtere både de små og store vintrene som måtte komme i livet. Forsøk etter beste evne å stå oppreist, og om du skulle falle, reis deg raskt igjen og ta fatt på neste steg. Plutselig er våren der!

 

 

 

-Geir Magne-

 

 

 

 

 

VOKT DØREN TIL TANKENE DINE!



Hei alle sammen!

Om du har vært på sosiale medier den siste tiden, har du sikkert lagt merke til all negativitet og drittslenging som gjøres i forhold til tirsdagens valg borte i USA. Donald Trump vant valget til de flestes store forskrekkelse, og da spesielt på bakgrunn av alle merkverdige utspill han har hatt under valgkampen. De fleste skjønner at dette er utspill som tiltrekker misfornøyde mennesker, som har stor politikerforakt, og som legger skylden for at alt går galt i livet, på staten. Når da Trump selger inn håp om endring, hvem ville ikke da latt seg lede i fella?

Negativiteten ser ut til å være over alt hvor man beveger seg i sosiale medier. Men her må vi være forsiktig, og hver eneste dag "stå vakt utenfor døren til våre egne tanker". Negativitet gjør ingenting annet enn å distrahere oss fra det vi virkelig ønsker her i livet. Blir negativiteten værende for lenge kan det bli som en kreftsvulst, som spiser opp alle våre drømmer og håp.

Det kan se ut som om at det er gått sport i å angripe hverandre fra begge sider, og argumentere kraftig og til slutt la sinne og bitterheten fullstendig ta over. 

Nå er tiden inne for å roe seg ned og la frykt, bekymringer og sinne slippe taket. Tiden er inne for å godta valgresultatet, og etter beste evne forsøke å søke positive ting, og heller utforske nye og bedre ideer på hvordan hver og en av oss kan gjøre fremtiden bedre for alle i denne verden. Som et klokt hode en gang sa det: "Hvis du tror du er for liten til å gjøre en forskjell, forsøk å få sove med en mygg i soverommet"

Jeg har alltid et håp om at morgendagen skal bli bedre enn bra, for hva er vel livet uten håpet.

Jeg avslutter dette lille innlegget med å si at jeg ble full av positiv optimisme og håp da jeg så på nyhetene  at Donald Trump og Obama hadde søkt gjensidig tilgivelse og at Trump ville videreføre Obamas helsepolitikk. Det må vel glede oss alle i disse harde tider. Som tidligere President Franklin D. Roosevelt så klokt sa det: " Det eneste vi har å frykte, er frykten selv"

 

-Geir Magne-

 

TILGIVELSENS KRAFT



Hei alle sammen.

 

Dagens lille blogginnlegg omhandler mest sannsynligvis den viktigste, vanskeligste og skumleste handling man kan gjøre, nemlig å be om TILGIVELSE.

Dagen i dag startet for min egen del med en dialog over en kopp kaffe sammen med fruen i huset om dette temaet. Grunnen til dette var at jeg søkte råd fra henne, om hvordan jeg skal gripe an en situasjon som har gått over lang tid, hvor jeg og en i nær relasjon ikke kommuniserer sammen lenger. Dette har gått så langt at situasjonen er fastlåst, og jeg må nå ta steg en mot forsoning. Hvem som har rett eller ikke, er for min del ikke viktig lenger.

Her kommer det store ordet TILGIVELSE inn. Tilgivelse er for svært mange mennesker veldig vanskelig å be om, inklusiv meg selv...  "Livet er urettferdig", kan mange si, "la meg fortelle deg hva han eller hun gjorde mot meg. Det som ble gjort mot meg var hverken fair eller på noen som helst måte kan forsvares."  

Å be om tilgivelse er en fryktelig vanskelig handling å gjøre, og etter min mening en av de største utfordringene vi har i vårt hverdagsliv. Hvor ofte hører man ikke uttalelser om at den eller den personen ikke fortjener å bli tilgitt etc etc. Nærmest over alt gjelder dette.  I nære relasjoner,  blant venner, i jobbsituasjoner og på andre arenaer er dette et kjent fenomen. Hvem har gitt oss rett til å avgjøre om noen fortjener tilgivelse? Det er en annen kraft som er i den businessen, og som ikke hver og en av oss trenger å bekymre oss for.

Jeg har for min egen del besluttet å gi meg selv en enorm gave, og det er å kunne tilgi. Uansett hva som gjennom livet treffer oss av hendelser andre gjør mot oss, som vi opplever som urettferdig og vanskelig å legge bak oss, er jeg fullstendig overbevist om at tilgivelse er nøkkelen. 

Ønsker å dele en liten historie fra min tidlige tenåringsperiode. Jeg var, som de aller fleste tenåringsgutter, rimelig vilter og bestemt, og ikke alltid like lydhør for min mors meninger. Jeg gjorde ting på min egen måte, uten å bekymre meg så mye for hennes vilje. Min mor ble dessverre syk da jeg var 12 år gammel med diagnosen SLE, en dødelig bindevevssykdom som bryter ned alt av immunforsvar, og som man på den tiden ikke hadde noe noen god behandlingsform for. 

Dette medførte selvsagt at min mor ofte ble veldig raskt utmattet, og dermed hadde en lav terskel for å bli forholdsvis sint for relativt små ting. Ting som for friske mennesker overhodet ikke er noe man bryr seg med, ble for hennes del for mye. Jeg var ung, veldig aktiv, og så jo selvfølgelig ikke da, det jeg ser og vet i dag. Gjennom alle de konfrontasjoner og krangler som oppsto, ble det gjort og sagt ting som overhodet ikke var rettferdig. Ord og uttrykk som var sårende ble brukt alt for ofte, ja nesten daglig over lengre perioder. 

I mange år etter hennes død satt spesielt ordene som ble brukt langt framme i hodet. Ingen tvil om at de hadde lagd arr og satt sine spor. Det plaget meg veldig,  jeg både  angret og klandret meg selv for ting jeg hadde sagt, og for å ha framprovosert hennes sinne mot meg.

Det tok meg mange år før jeg var i stand til å be om tilgivelse for det som var. Dessverre rakk jeg ikke å si dette til min mor før hun døde i en alder av 50 år, men resultatet av det hele, var at jeg fikk fred med meg selv, og satt igjen med en følelse av forsoning. Det er nå hele 23 år siden hun reiste tilbake til evigheten, og den dag i dag tenker jeg ofte på henne og husker tilbake med glede og takknemlighet alle de gode dagene og opplevelsene vi hadde sammen.

Hele poenget mitt er at når jeg ba om tilgivelse fra min mor,  aksepterte jeg at det var mitt ansvar. Man kan enten la fortiden overvinne oss, eller vi kan la den lære oss, men vi må bli venner med vår fortid, slik at vi kan være fullstendig til stede i nåtiden, slik at fremtiden skal kunne bli så bra som overhodet mulig.

Vi fortjener virkelig å kunne be om tilgivelse og å kunne tilgi noen andre. Det gjør virkelig en enorm forskjell i livene våre. Man kan ikke bære rundt på sinne og bitterhet i livene våre, og forvente at man kan få et godt liv. 

En vakker dag vil man mest sannsynligvis si:

Jeg skulle ønske at jeg ba om tilgivelse, eller kanskje; jeg er glad for at jeg ba om tilgivelse.

 

Avslutter dette innlegget med lærdom fra visdommens mester:

For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, skal deres himmelske Far også tilgi dere. Men dersom dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi deres overtredelser. Matt: 6;14-15

 

Jeg utfordrer deg til å be om tilgivelse.

Jeg utfordrer deg til å tilgi.

 

 

-Geir Magne-

 

 

 

OM HVORFOR VI TRENGER POSITIVE MENNESKER I LIVET VÅRT.



Hei alle sammen

Lykke er et valg, men veldig ofte trenger vi å bli påmint av andre om akkurat dette. 

En stor feil de fleste gjør, er at vi aldri innser at lykke er et individuelt valg hver og en av oss tar. Men stort sett hvert eneste valg vi tar i livet er ofte påvirket av den menneskene vi omgir oss med i livet vårt. Hvis du er bevisst på hvem som skal påvirke deg til det bedre, kommer du til å øke sjansene dine for lykke og personlig vekst dramatisk.

Min egen erfaring rundt dette, har vist meg at de positive sosiale relasjonene har vært den største faktor for en langvarig lykkefølelse. Å ønske velkommen en ny positiv sosial relasjon inn i livet kan vise seg å være det viktigste valget for lykke du gjør.

En slik person kan være en livscoach, en mentor eller ganske enkelt en du respekterer og som har den positive tilnærming til livet  som du ønsker å ta til deg, og implementere i eget liv.

En slik person vil ha noen enestående trekk med seg som over tid vil overføres til deg og din måte å angripe hverdagene på. Han eller hun vil praktisere takknemlighet, søke daglige gleder og hele tiden jobbe med å bli den beste utgaven av seg selv. En slik person vil elske å være aktiv, og like å være i kontakt med andre.

Tenk på alle de negative menneskene du har rundt deg i livet ditt. Dette er mennesker som fokuserer på de dårlige tingene og alt de er misfornøyd med i eget liv, og sørger derfor for at du gjør det samme. Resultatet blir at du hele tiden leter etter nye problemer og bekymre deg over. De negative menneskene rundt deg, smiler ikke lett. Latteren sitter relativt langt inne. Stress av ulik karakter blir sett på som en stor trussel isteden for en utfordring å overvinne, og relasjoner til andre blir utfordrende på grunn av store humørsvingninger.

Vi vet alle sammen at det å kjenne på lykkefølelsen er et valg, men vi trenger hele tiden å bli minnet på å ta det valget, spesielt når livet blir utfordrende og man havner langt nede i dalen.

Ønsker å avslutte dette lille innlegget med å be deg tenke på en person eller flere, som kan ha en positiv impact på deg i ditt liv. Oppfordrer alle til å bruke mere tid på på dem som vil gi deg et lykkeligere og mer balansert liv.

 

-Geir Magne-

 

POSITIVE TANKER GJØR UNDERVERKER



Heisann mine venner!

Som de fleste av dere for lenge siden har fått med dere, har jeg en filosofi i livet mitt om at positiv tenking gjør livet mye bedre enn det negativ tenking gjør. Når det er sagt, er det jo slett ikke alltid like enkelt å jage bort alt av negativitet og fryktpregede tanker. Tanken om at det verste som regel alltid hender meg, har også jeg kjent fryktelig mange ganger. Heldigvis er det for oss mennesker mulig å endre på vår måte å tenke på, som igjen endrer alt.

Jeg har lært meg at hvis jeg alltid å tenker på hvor urettferdig og dårlig livet behandler meg, vil jeg alltid føle meg komplett miserabel. Å føle seg miserabel tiltrekker seg ikke akkurat gode ting, gjør det vel? For min egen del var nøkkelen å lære meg å tenke annerledes, snu fokuset og være bevisst hva jeg sa og snakket høyt om.

Det er utrolig viktig å forstå, at uansett hvor stort et problem er, og hvor overveldende det enn måtte virke, er det alltid de fryktpregede, og de negative tankene og ord vi bruker som gjør at problemene kommer ut av kontroll.

Min egen erfaring er at det beste våpen for å stoppe alle disse bekymringene og negativive tankene, er å begynne å snakke tilbake til stemmen som befinner seg inni mitt eget hode. Den storkjefta breiflabben i eget hode, er ikke lett å stoppe, men takk og pris fullt mulig! Utfordringen er at den har et ustoppelig behov for å besørge en jevn strøm av fryktbaserte og defensive følelser og overbevisninger. som som har bygd seg opp gjennom tidligere erfaringer.

Tanker som:

Da var vi på`an igjen...

Hvorfor skjer dette meg igjen...

Hvorfor kan jeg aldri få en pause fra skiten...

Dette går til h........ og jeg kommer aldri til å takle det...

Hva er vitsen..... ingen bryr seg uansett...

Mulig dette høres ut som noen også du kjenner? I mitt tilfelle trengte ikke den storkjefta breiflabben en gang å befinne seg i hodet mitt. Den kom etterhvert ut, og hadde full tilgang ut til verden, for å strø rundt seg med negative ord.

For min egen del var første steg på ferden mot flere positive tanker, en bevisstgjøring og våkenhet. Jeg reflekterte over det jeg tenkte, og observerte hvor det tok meg videre i livet. Jeg fant raskt ut at det ikke tok meg noen vei, annet enn at jeg kunne konstatere at jeg sto på stedet hvil, uten forbedret livskvalitet. Det faktum at jeg overhodet ikke likte resultatene av min egen tankegang, og hvor de tok meg, gjorde at jeg erkjente at jeg også var den eneste som hadde makt til å endre dette.

Jeg gikk rett og slett til motangrep mot min egen negativitet, med oppløftende tanker og ord.  Ord og tanker som handlet om håp, tro, selvtillit, mot og besluttsomhet ble puttet inn i hodet. 

Uansett hva som holder meg nede av frykt og negative tanker, blir etter å ha klarlagt årsaken, bombardert med gode, kraftfulle og positive ord og tanker.

"Hør, du der inne, som forsøker å skape frykt og bekymringer for all slags ting, jeg vet akkurat hva du prøver å gjøre. Du kommer aldri til å lykkes. Grunnen er at det er ganske enkelt jeg som har kontroll her inne. Det er faktisk jeg, som velger hvilke tanker som skal befinne seg her inne. Det er jeg som velger hvilke ord som skal komme ut av min munn. Men mest av alt, din storkjefta breiflabb, det er en kraft og styrke inni meg som er mye større enn du noen gang kan klare å overvinne. Så bare kom igjen og prøv deg: En ting er sikkert,  jeg kommer til å vinne!"

Min erfaring er at gode postive tanker og ord har en utrolig oppløftende effekt, som gir mye større trygghet på meg selv, og som bidrar til at jeg lettere kan skifte fokus, og se alternative løsninger på mine  problemer og utfordringer. Det gir meg nødvendig håp, og setter meg bedre i stand til å manøvrere meg mot et bedre resultat. 

Avslutter med å ønske alle mine lesere ei bedre enn bra helg videre, med hodet fylt av positive tanker og ord.

 

 

-Geir Magne-

 

 

STOPP å sammenligne deg selv med andre.



Hei kjære leser av min blogg.

Hver eneste dag kan man lese i aviser, nettsteder og andre medier om mennesker som sliter i hverdagen. Dårlig selvbilde, usikkerhet, sosial angst, og en konstant følelse av å ikke være god nok som man er, preger i stor grad nyhetene nå til dags. Krav og forventninger om at man må være sånn og sånn, gjør livet for mange barn, ungdom og voksne svært vanskelig. Det er en karusell som aldri stopper, og mange blir dessverre syk av dette kjøret.

Da jeg vokste opp, ble jeg og min bror av våre foreldre til stadighet fortalt at vi måtte være oss selv. De sa at vi aldri måtte sammenligne oss med andre. Det var jo selvsagt et meget godt råd, men som alle andre gode råd, ikke alltid like lett å etterleve.

De aller fleste av oss dødelige opplever fra tid til annen litt usikkerhet på vår egenverd, og kan vekke til live vår tørst etter bekreftelse. I slike anledninger starter vi ofte å se rundt oss etter referansepunkter, for å kunne sammenligne oss med andre på hvor vellykket man er i livet. Velstand, karriere, utseende, sosial status og relasjoner etc.

Selv om man i enkelte tilfeller kan hjelpe til med å gi en liten boost på eget selvbilde (iallefall midlertidig), eller motivere oss til å forbedre oss der det er mulig. Men i de fleste tilfeller vil vi trekke konklusjon om at vi ikke rekker opp.

Tanker som: "Jeg har ikke oppnådd nok", "Jeg er ikke attraktiv nok", "Jeg er ikke disiplinert nok", "Jeg har ikke suksess", "Jeg er ikke smart nok", "Jeg er ikke velstående nok", "Jeg er ikke verdig", "Jeg er ikke ..................."

Det blir som å havne på en tredemølle, som bare øker hastigheten, og uansett hvor hardt du prøver å presse deg selv, klarer du ikke holde farta oppe. Det blir aldri godt nok. 

Sannheten er at eneste måten å vinne på, er å STOPPE med å sammenligne deg og måle deg selv opp mot andre.

Hvis du hele tiden føler seg, basert på hvordan du måler deg opp mot andre, ja da vil du aldri kunne føle deg bra særlig lenge. Det vil alltid være noen som gjør det bedre enn deg på et av måleparameterne. Alltid!

Ironisk nok så er det øyeblikket du stopper å sammenligne deg selv med andre, det øyeblikket du vinner. Så lenge du tror at din lykke og suksess i livet handler om å være bedre, og ha mer enn andre, så vil rett og slett sammenligningene holde din egen lykke som gissel. Å sammenligne deg selv med andre, er et løp du aldri kan vinne.

Som jeg sa i innledningen; gode råd er ikke alltid lett å følge, men for min egen del så har jeg lært meg hvordan man kan hoppe av tredemølla.

Når du tar deg selv i å gjøre noe som kan være starten på å sammenligne deg med andre, så si til deg selv at du er god nok akkurat som du er, selv om du ikke har de ting du ser hos andre. Sjansen er stor for at de ser noe hos deg som du har, eller gjør bra, og gjerne skulle sett at de hadde selv.

Som jeg skrev i et tidligere innlegg så er nok sosiale medier med på å øke presset, og ikke minst sjansen for depresjoner, i større eller mindre grad. Med en bildestrøm, av tilsynelatende perfekte liv hvor de fleste av oss, i de fleste tilfeller, deler solskinnshistoriene vi nøye velger ut, og som fremstiller det beste, og samtidig holder det dårlige bak scenen. Så hvis det å sitte og scrolle nedover Facebook-feeden gjør deg trist og deprimert, så er mitt beste råd, LOGG AV.

En periode uten dette trykket vil kjennes frigjørende. Bruk isteden energien og tiden din til å se litt inn i deg selv. Sett deg mål på ulike ting du selv ønsker å forbedre ovenfor deg selv. Alt fra å komme i bedre fysisk form, lese flere bøker eller ganske enkelt gjøre flere ting du liker å gjøre.

Mange ganger er det lett å tenke at du er alene om å sitte å sammenligne deg med andre og føle at du ikke er god nok som du er. Det er du definitivt ikke. Sannheten er at mange har gjort det å være kritisk tll seg selv om til en slags heltidsgesjeft, og gjort det til en vane å fokusere på det de ikke har, isteden for det man har.

Tenk for en forskjell det ville gjort å fokusere på det man hadde gjort og gjør bra, isteden for å bruke all energi på å dra seg selv ned, og ikke føle seg god nok som man er.

Mitt ønske er at du forsøker å bli snillere med deg selv, aksepter at vi mennesker har både feil, mangler og sårbarhet. Klarer du det, vil du som en fantastisk bonus, lettere også kunne tilgi andres feil og mangler.

Sannheten er at vi alle har vår egen frykt som vi må takle, våre egne byrder som vi må bære, noe vi kan dele med andre, og ting å lære. Så start ditt eget løp, fokuser på å gjøre det beste du kan med det du har. Resten kommer til å ordne seg.

 

Jeg utfordrer deg til å STOPPE med å sammenligne deg med andre.

Jeg utfordrer deg til å fokusere på det du allerede har.

Jeg utfordrer deg til å bli snillere med deg selv.

 

 

 

-Geir Magne-

UTBRENTHET!



Hei kjære deg.

Har relativt lenge reflektert rundt temaet utbrenthet, og hva som gjør at enkelte av oss dessverre havner i den statistikken. Hva er det som gjør, og bidrar til at mange av oss smeller rett i veggen, selv om de fleste er klar over risikofaktorene? Både som ansatt og som leder har jeg gjort meg noen erfaringer som jeg ønsker å dele med dere.

I dagens moderne samfunn skapes det enorme forventninger av hva man skal være, og hva man ønsker å vise omverdenen. Suksess måles i penger, utseende, hvor populær man er i vennekretsen, hvor dyktig man er i idrett etc etc. Våre rollemodeller, slike som  Jan Thomas, Sophie Elise og andre bloggere, Dorthe Skappel`s tv-program "God kveld, Norge" osv, skaper et inntrykk av at livet er en dans på roser, hvis du bare har "perfekt utseende", fantastisk jobb, masse penger, mange følgere på sosiale medier, og at beundrerne står i kø.

Jeg opplever at mens vi streber etter vår optimale lykke og helse,  samtidig som vi jakter på økonomisk fremgang gjennom hardt arbeid, og mange timer på arbeid, samtidig som vi legger sjela vår i for å skaffe oss det "perfekte liv", så kjenner vi oss mislykket og rett og slett dårlig, når vi føler at vi ikke når opp til det vi så for oss. Her starter problemene etter mine erfaringer. Stresset som alt dette kavet medfører, dreper oss.

Etter en stund går alarmklokka, men i svært mange tilfeller litt for sent. Resultatet er fysisk og mental sykdom. Angst, depresjoner av ulik art, sosial isolasjon etc, blir dessverre noe alt for mange av oss må streve med. Noe som etter min mening kunne vært avverget, blir realiteter.

Heldigvis er vi skapt slik at det overhodet ikke trenger å være slik. Vi er i stand til, etter beste evne, å forebygge. -Og takk og pris for det. Jeg har noen tips jeg ønsker å dele med dere, som jeg oppfatter kan være en god metode for å forhindre at vi blir utbrent. Understreker at jeg overhodet ikke sitte på noen fasit, men dette er mine prinsipper.

Jeg pleier å spørre meg selv om de ting jeg ønsker å oppnå, vil ha en positiv og varig effekt på livet mitt og de rundt meg. Er svaret NEI, er det en stor sannsynlighet at det ikke er verdt å gjøre.

Vi må tørre å be om hjelp til enkelte gjøremål. Vi må tørre å ikke kunne alt, vite alt, eller klare alt på egenhånd. Å spørre en god venn om en håndsrekning eller støtte, er intet nederlag. Det viser bare at vi er mennesker. -Av og til slitne, av og til sårbare, eller at vi rett og slett ikke vet hvordan vi skal løse situasjonen vi er i der og da. I de aller fleste tilfeller hvor man ber om hjelp, får man jo positivt svar. 

Det er en grunn til at verdens religioner har søndag som hviledag. Dagen er nemlig tenkt brukt til å bygge energi, ivareta helsa og  sørge  for emosjonelt velvære. For min egen del tar jeg gjerne en tur på Aspmyra, i kirka eller i skogen. Da får jeg et herlig pusterom. Jeg får senket skuldrene, og dermed pulsen. Jeg kjenner hvordan roen og velværet fyller hver celle i kroppen. 

Jeg har erfart at koffein, snus og andre former for stimuli, sørger for ekstra stress. Jeg har i de senere år byttet ut masse kaffe med te, og ikke minst favoritten; varmt vann med sitron og honning. Hvis jeg velger å drikke kaffe etter kl 20.00, er jeg garantert ute å kjøre når det gjelder god søvn.

Noe jeg også praktiserer, er at jeg liker å ha det helt stille rundt meg 10-15 minutter hver eneste dag. Å kunne gå for seg selv og meditere litt ved å ta noe dype magedrag med oxygen, og samtidig finne roen i kroppen er intet mindre en herlig. Å gjøre dette til en daglig vane er supert og gir massevis av energi. Man klarer på relativt kort tid å sortere tanker på en klok måte, uten noe som helst form for stress og kaos.

Jeg er fullstendig overbevist om at det er helt vesentlig at man klarer å opprettholde en god balanse mellom det man velger å gjøre i liveot. Som dere etterhvert kjenner til, er mine 4 pilarer: fysisk, mentalt, sosialt og åndelig. Gjennom bevisstgjøring kan man trene disse 4 til å fungere sammen i harmoni og balanse.

Ønsker dere alle ei bedre enn bra helg uten stress og kaos.

-Geir Magne-

Les mer i arkivet » Oktober 2017 » Juni 2017 » Mai 2017
hits