hits

BRUK ET SPEIL, IKKE ET FORSTØRRELSESGLASS!

Hei kjære leser!

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her inne på bloggen. Ikke fordi jeg ikke har hatt lyst, men fordi jeg har valgt å prioritere andre ting. Jeg skal komme tilbake til hendelser og endringer som har gjort det nødvendig å endre fokus og prioriteringer!

Mange ganger i livet vår når vi prøver å forstå andre, og hvorfor tingene er som de er, er det veldig fristende å ta frem vårt mentale forstørrelsesglass. Et verktøy som kan vise oss hver eneste detalj i hver eneste situasjon, og som vi selvfølgelig da tror kan gi oss løsningen på alle våre problemer.

Problemet med et slik mentalt forstørrelsesglass er at det fokuserer på de minste detaljer hvert eneste minutt, og gir oss et hav av steder til å plassere våre beskyldninger, usikkerhet, anger, sinne osv. Spesielt i våre relasjoner til andre mennesker, vil dette gjøre at vi kun fokuserer på mikroskopiske ting, og fratar oss muligheten til å se ting i et større bilde og perspektiv, og dermed muligheten til fred og en god løsning.

Med andre ord, med å se ting med vårt mentale forstørrelsesglass, jo flere feil finner vi garantert hos andre.

Hva om vi istedet plukket opp et vanlig speil, og så litt på oss selv i det. Med et slikt speil, kan vi se oss selv, og få et klart bilde av vårt eget fjes, og som forhåpentligvis gjør at vi kan ta eierskap til vår egen måte å være på overfor andre. Deretter kan vi gå til arbeid på oss selv, i den hensikt at vi etter beste evne forsøker å forbedre våre holdninger, og handlinger. Enkelt nei, men hvem har sagt at livet skal være enkelt!

Ideen med å se seg selv i speilet, er ikke å dømme seg selv, det ville kort og godt bli helt feil, og noe absolutt ingen av oss ønsker, men derimot se om det kan være ting man selv kan gjøre noe med, for å forbedre sine relasjoner, eller hva det enn måtte være. Speilet er altså et verktøy for oss, for å hjelpe med å sette fokus på de ting som er under vår egen kontroll, istedet for å flytte egne følelser ut til en verden, som har mer enn nok med å passe sine egne saker.

Hvis du er en av oss mange som sliter med relasjonsproblemer, eller andre ting akkurat nå. Hvorfor ikke spørre deg selv om du ikke kan endre måte å tenke på fra forstørrelsesglass til speiltenking? Hvordan kan du finne den nødvendige troen på deg selv, som du trenger for å forstå andre, tilgi andre og vokse selv?

 

Til vi sees igjen, stay strong!

 

-Geir Magne-

 

HVOR ER ALLE HELTENE?

Forrige fredag var jeg så heldig å bli invitert med på kino av Bente. Filmen vi skulle se hadde den dystre tittel, The Darkest Hour og fortellingen dreide seg om Winston Churchill`s overtagelse, som statsminister i Storbritannia under andre verdenskrig. Hvordan hans karakter endret seg, da han plutselig fikk lagt ansvaret for Europas framtid i sine hender, og den heltemodige innsatsen han inspirerte sine landsmenn til å ha i kampen mot Hitler, og hans ondsinnede og stormannsgale venner.

Et par dager etter filmen slo en tanke innover meg, og et spørsmål? Hvor er alle heltene blitt av? I vår tid!

For å skaffe meg litt mere informasjon, googlet jeg om det hadde vært gjort noen undersøkelser på hvem som er dagens helter. En undersøkelse som ble gjort for noen år siden (2-3 år) viste at en studie gjort på unge mennesker fra 7-15 års alder, så hadde 39% av dem film eller en tv-kjendis som sitt forbilde, 19% hadde en popstjerne, 11% hadde komikere og 11% hadde idrettsutøvere. Legger man disse sammen så ser man at 80% i denne gruppen hadde kjendiser, og kjente ansikter som sine forbilder.

Den kjente historikeren Daniel Boorstin, vinner av Pulitzer prisen sier at den enkleste plassen å finne ekte helter, er i historiebøkene. Han sier, "En ekte helt er kjent for å ha oppnådd noe av betydning, en kjendis er kjent for å være kjent" Helten går foran og viser menneskeheten våre muligheter. Kjendisene går foran og viser alle mulighetene for presse og media.

Kjendiser, er mennesker som skaper nyheter, mens de ekte heltene er mennesker som skaper historie. Tiden skaper de ekte heltene, og visker samtidig bort kjendisene.

Winston Churchill, Gunnar Sønstebye, Max Manus, Gandhi, Mandela, Roosevelt, Einstein, Napoleon, Kennedy, Martin Luther King, Nansen, Amundsen, Jobs, Gates og etter min mening den aller største Jesus fra Nasaret, er bare noen få eksempler på  noen som har gjort en enorm forskjell i menneskers liv. Alle sammen forbilder som viste verden, og menneskeheten at alt er mulig.

Min egen helt nummer en, er fortsatt min storebror som jeg så veldig opp til gjennom hele oppveksten. Min far og mor er også helter for meg, som ga alt de hadde for at vi skulle vokse opp i så gode og trygge omgivelser som overhodet mulig.

Ekte helter er mennesker som går foran, og leder andre mennesker med eksemplets makt, samtidig som de klarer å få fram det beste i andre. Tenk litt på det; finn helter du virkelig setter pris på og beundrer, forsøk ikke å etterligne dem, men la dem inspirere og motivere deg, til å sette noen egne spor etter deg selv! Historien har vist ett fellestrekk med ekte helter. De har alle hatt Mot, til å stå opp for det de har trodd på! Uansett hvor tøff og vanskelig situasjonen har vært, så har de aldri gitt opp det aller viktigste. Håpet om en bedre fremtid!

 

 

-Geir Magne-

HVORFOR GLADE MENNESKER, IKKE ER GLADE HELE TIDEN!

Hei

 

Jeg har over lang tid registrert en økende grad av innslag på God Morgen Norge, God Kveld Norge, VG, Dagbladet, lokale aviser osv og et 50 talls bloggere, hvor mennesker legger ut om hvor vanskelig alt i livet er, og hvorfor man ikke finner lykken. Dette på tross av at vi lever i det beste sekundet universets historie har sett.

Jeg lærte som ung gutt av mine foreldre, at å leve et lykkelig og positivt liv, ikke handlet om at man hvert eneste minutt og time i døgnet skulle fly rundt i en lykkerus, og med en følelse at universet og landet var skapt for meg. De var helt tydelig at å gå rundt med en slik naiv tanke i hodet var helt meningsløst, og fullstendig uoppnåelig. At man er optimistisk og positiv, betyr jo ikke at man aldri opplever trøbbel, eller at man snubler litt av og til. Man gjør det, vi alle er jo tross alt bare mennesker.

Ekte lykke og ekte glede kommer fra oppriktig og ærlig positivitet, og ærlig positivitet kommer fra følelsesmessig fleksibilitet.

Å være følelsesmessig fleksibel betyr at man er åpen for hele spekteret av følelsesmessige erfaringer, inkludert de som er utfordrende som frustrasjon, sinne, skuffelse og tristhet. Emosjonell fleksibilitet betyr rett og slett at man er i stand til å skifte adferd, og tankesett slik at man er i stand til å møte, og takle ulike situasjoner man møter. Sagt på en litt annen måte, når omstendighetene i livet endrer seg, så er man i stand på en god måte til å prioritere hva som er viktig i livet, og hva som er mindre viktig.

Det er viktig å merke seg at emosjonellt fleksible mennesker, ikke er kameleoner som endrer syn på verden basert på hvilken vei vinden blåser. Emosjonell fleksibilitet er en ferdighet, som hjelper folk å navigere seg gjennom livet og hverdagens kompleksitet. Dypt forankret i deres verdisett, men alltid tilgjengelig når det skulle trengs, basert på egne erfaringer om at livet er uforutsigbart, og at det kan endres dramatisk på sekundet.

I en av bøkene til filosofen Aristoteles lærte jeg et nytt ord som jeg vil dele med dere; Eudaimonia. Eudaimonia er det motsatte av hedoisme, ideen om at lykke kommer fra en konstant jakt på fornøyelser, og ved at man unngår smerte. Eudaimonia derimot oppmuntrer oss til å jakte mening, oppriktighet, personlig vekst og ærlig glede. Begge to modellene er en filosofisk tilnærming til lykke. Nyere forskning tyder på at den siste oppleves som mer oppnåelig, og tilfredstillende modell.

Hver og en av oss har innebygd i oss en nedarvet positiv natur, hvor vi har en godhet både ovenfor oss selv og andre, og hvor vi har kapasitet for å finne lykken. Vi utstyrer og trener oss selv best, til å innse at dette ligger i oss, når vi er følelsesmessig ærlig, og fleksibel.

Realistisk optimisme er nøkkelen til et genuint og meningsfullt lykkelig liv. Jeg er fullstendig overbevist om at hvis vi er resolutt i vår beslutning om å leve et realistisk men positivt liv, så vil vi ha mer å tilby andre mennesker - spesielt de som sliter!

 

-Geir Magne-

Sjekk ut vår nettside:https://www.letsgoadventure.no/

Facebook: https://www.facebook.com/Lets-Go-Adventure-Achievement-1339090842866290/

OM Å TAKLE KRITIKK! BLOGGERE OG ALLE ANDRE!

Hei alle kjære lesere!

Hvis det finnes et snev av rettferdighet i din personlighet eller noe du engasjerer deg i, så kommer du garantert til å få kritikk. Det finnes kun en eneste måte å unngå kritikk på, og det er å aldri gjøre forsøk på å få til noe. I høst gjorde jeg noe selv som ingen før meg hadde gjort, og som mange i landet kristiserte meg kraftig for. Jeg benyttet Norges mest sette tv program til å snakke om samfunnets siste tabu, hva jeg tror på. I et samfunn som ser ut til å forsvinne lenger og lenger bort fra de verdier vårt land er bygget rundt, gjør man ikke dette ustraffet. Kritikken haglet og TV 2 omtalte meg som Norges mest omdiskuterte mann. Jeg kan vel trygt si at jeg vet hva jeg snakker om når, det kommer til hvordan man håndterer kritikk, og jeg mener at credibiliteten er på plass.

I de siste dagene så har jeg registrert at det har brutt ut "krig" mellom enkelte bloggere i anledning en prisutdeling, en av dem droppet utdelingen fordi hun mente det hele ble idiotisk. Hun fortalte at hun ikke trengte en pris for å forstå at det hun gjorde var riktig. Andre bloggere følte seg da kritisert og tråkket på. Nå skal ikke jeg gå lengre inn i denne debatten, enn å si at livet ikke er lett, og at en av livets store kunster er å lære seg å håndtere kritikk. Når man selv søker oppmerksomhet, og drives av et enormt ønske av å bli sett, så er dette usedvanlig viktig

Jeg ønsker å dele noen få tanker som jeg håper disse bloggerne, influencerne, forbildene og forsåvidt alle andre, vil ta med seg videre i livene sine. Dette er noe samtlige garantert  kommer til å få bruk for!

For det første, så lenge man stikker hodet fram, så vil de som plages med sjalusi legge merke til dette, og umiddelbart kritisere. Du har noe disse menneskene gjerne vil ha. Husk: En kritiker,  selv en negativ kan være en gave, fordi de holder oss på tå hev, og de gjør at vi av og til ser oss nødt til å se litt innover mot oss selv. Det kan faktisk være helt nødvendig å korrigere seg selv, selv om man ligger høyt på blogglisten. Det kan faktisk hende at man ikke alltid sitter med fasit.

Når noen kritiserer deg, kritiser ALDRI tilbake! Istedet for at du kritiserer tilbake, sier stygge ting om vedkommende bak ryggen, si rett og slett gode ting tilbake. Min egen oppskrift er at jeg ganske enkelt velsigner vedkommende, og ber om at personen får et liv fylt med glede. Følger du denne prosedyren så vil dine kritikere, isteden for å møte hat og motstand (som er destruktivt) motta godvilje og varme, noe som er kreativt og livgivende.

Sannsynligvis kommer du ikke til å innkassere noen seier umiddelbart ved å velsigne vedkommende, men du vil fjerne negativitet fra deg selv, og muligens på sikt hjelpe til med å gi personen et bedre liv ved å lære hvordan man overvinner sitt hat.

"Gjengjeld ikke noe ondt med ondt! Legg vinn på det som er godt overfor alle mennesker!" Rom 12:17.

De aller fleste mennesker har en tendens til å gjengjelde kritikk med samme mynt. Kritikk er en av de ting vi mennesker frykter mest, og når noen gir oss dette, så vil vi gjøre noe vondt tilbake. Men dere, dette vil kun gjøre alt så mye værre, først og fremst for deg selv! 6500 års nedskrevet historie forteller oss at ingenting godt kommer ut av ondskap.

Når vi opptrer som små og lite reflekterte mennesker, hvor vi sprer rundt oss med baksnakking og kritikk, så vil ingenting positivt og godt komme tilbake til deg. "Det du høster, er det du har sådd" intet mer, intet mindre. Gjør du derimot gode handlinger, velsigner andre, er raus, og at du forøvrig gjør rettferdige og gode handlinger mot andre, ja da vil kritikken mot deg feile, og alle vil til slutt se at den i tillegg var direkte urettferdig.

Det bør ikke være vår business og være ute etter hevn. (Har det noen gang kommet noe godt ut av hevn)? Som jeg sa tidligere, man høster det man sår, og hvis man sår bare kritikk og ondskap, ja da kommer man garantert til å måtte betale tilbake for det man har gjort mot andre.

Svar aldri en kritiker med negativt oppgulp og hatefulle meldinger. Hold ditt hjerte rent, og fredelig. Lær alt du kan fra kritikerne; Korriger deg selv etter beste evne, der du finner det nødvendig! Takk vedkommende for gode input, men la kritikeren aldri trykke deg ned og gjøre deg handlingslammet.

Som de fleste av oss vet, så er det lettere å kritiserer andre enn å ta en god kikk inni seg selv. "Og hvorfor ser du flisen i din brors øye, men merker ikke bjelken i ditt eget øye"?(Matt 7:3) Husk dette verset når du blir kritisert! Jeg synes dette er veldig godt å tenke på, når jeg gjør meg klar til å skyte tilbake. Velsign dine kritikere, og gå deretter tilbake til å gjøre det det beste du kan, med det du har planlagt!

Setter veldig pris på om du deler innlegget.

 

-Geir Magne-

EN SJEKK PÅ NYTTÅRSFORSETTET DITT!

Hei alle sammen!

Det er en liten stund siden jeg sist skrev her på bloggen. Livesendinger på Facebook og annet har vært prioritet. Nå er jeg derimot tilbake, og starter med på stille deg spørsmålet. Hvordan går det med dine nyttårsforsett? En måned inn i det nye året er det både sunt og nødvendig å ta en sjekk, og ikke minst sette ny kurs om det skulle være nødvendig.

Husker du festen, skålen og nyttårsløftene vi ga oss selv? Det er nå en måned siden vi raste inn i et nytt år, med nye muligheter og blanke ark. En måned med en ny start, og et forsøk på endring er lang tid.  Jeg bruker alltid utgangen av januar, som en god mulighet til å se hvordan jeg ligger an i min målsetting. Jeg tilnærmer meg mine mål på en ærlig og positiv måte, slik at jeg best mulig kan justere  dem om nødvendig. Året har jo fortsatt 11 måneder igjen, så her er potensialet fortsatt enormt.

Her er noen ideer for deg som føler at alt går helt outstanding, og selvsagt også til deg som føler at du har glippet litt.

Hvis du har vist deg selv, at du er en person som følger det du har lovet deg selv, så finnes det ikke et bedre øyeblikk å gi deg deg selv massevis av klapp på skuldra, og gratulere deg selv med innsatsen så langt. Fyll drivstoff på din motivasjon, slik at du fortsetter den gode trenden du er i. Kjøp en liten ting til deg selv for selvpremiering og belønning. Har du for eksempel klart å følge trening 3 dager i uka, finn en ny øvelse eller treningsøkt for å freshe litt opp. Hvis du har klart å stramme massivt inn på sukkerforbruket ditt, finn deg en ny oppskrift på en sunn dessert du kan nyte en dag i uka. Eller hvis du har oppnådd et personlig mål- for eksempel mer selvtillit på jobb, bedre samtaler mellom familie og venner, bedre sparevaner,  og bedre søvnvaner, ta deg rett og slett en kikk i speilet, ta et djupt magedrag og på en kjærlig måte si til deg selv- DU ER KJEMPEFLINK- DU GJØR DET KJEMPEBRA, FORTSETT DEN FANTASTISKE JOBBEN!

"Mitt nyttårsforsett går det ikke fullt så bra med"

Jeg er en av de som tror sterkt på, at det aldri er for sent og resette et nyttårsløfte. Hvis du sliter daglig med å nå dine mål, kan det være på tide å å spørre deg selv- å vær så snill UTEN Å DØMME DEG SELV, om det var riktig å sette målet i første omgang. Det er ingen skam overhodet, enten å justere målet, eller faktisk legge det til side denne gang. Kanskje er det mer passende å trene to ganger i uka istedet for tre. Det kan også være verdifullt å grave litt dypere, for å finne ut hvorfor du satte akkurat dette målet i utgangspunktet. Hvis det for eksempel skulle vise seg at det å være vegetarianer, ikke skulle passe for deg, så kanskje du skal gå tilbake å se på et større bilde, om målet rett og slett bør være å spise sunnere rent generelt. Bytte ut kjøtt med fisk, og trappe ned på ferdigmat kan for eksempel være en ide.

Uansett hvor du befinner deg i forhold til ditt nyttårsforsett, husk året er akkurat startet og mye gjenstår. Dette året kan uansett bli ditt beste noensinne! Ønsker lykke til videre!

Sjekk ut vår nettside https://www.letsgoadventure.no/,  og ta kontakt om du ønsker råd og veiledning. Det er ikke alltid like enkelt å sette nye seil, og endre kurs alene. Men med litt hjelp og veiledning kan mye være gjort. Let`s Go!

Følg meg forøvrig på Facebook og Instagram: 

https://www.facebook.com/Lets-Go-Adventure-Achievement-1339090842866290/

 

 

-Geir Magne-

 

 

 

 

 

MITT SYN PÅ RELIGION!

Hei alle sammen!

Ønsker å dele noe tanker med dere, om hvordan jeg ser på dette med religion, og hva den betyr for min egen del.

Som de aller fleste har klart å fått med seg, så er jeg en follower av Jesus fra Nasaret, Guds sønn. Hadde Jesus vært aktiv på sosiale medier, så hadde jeg nok likt samtlige av hans kommentarer. Det har jeg ikke alltid vært, men for ca 10 år siden, skjedde det ting i livet mitt som gjorde at jeg begynte å lete, etter noe større enn meg selv. Jeg hadde i flere år fulgt min farmor til kirken, og ved flere anledninger gikk jeg også sammen med henne til nattverd. Men jeg må bare innrømme, at selv om Kilden til Alt, Gud, søkte mot meg, så løp jeg motsatt vei. Av en eller annen grunn, så strittet jeg imot.

Uansett, lang historie kort. Jeg tok et valg, en usving og gikk mot Gud istedet for å løpe fra. Dette er det beste valget jeg noensinne har tatt. Livet mitt har aldri vært det samme siden den dagen! Når det er sagt, jeg har overhodet ikke noe til overs for disse kristelige organsisajonene som skremmer barn med helvete, og andre ytterliggående ting. All form for radikalisering og fundamentalisme er jeg sterk motstander av. Da disse rett og slett er så langt unna Gud som det er mulig å komme. Jeg vil ikke nevne navn på alle disse grupperingene, noe som egentlig ikke har noen hensikt. Det er såpass mange, at det vil ta sin tid å skrive dem ned.Men hva er det med religion som provoserer så veldig mange mennesker? I vårt land, gjorde SSB en udersøkelse for noen år siden, som viste at 52% av oss tror at det finnes en høyere makt. Vi ser økende tendenser til forfølgelse av kristne mennesker, og også utenfor landets grenser er det veldig mye forfølgelse. Hva er det som gjør at enkelte mennesker ikke klarer å respektere og akseptere at andre har en annen tro enn dem selv. Eller at andre i det hele tatt har en tro? Er det mangel på toleranse, mangel på kunnskap, eller hva er det?

Selv om mange sliter med å respektere andres tro, er det en del skeptikere som ser hvilken hensikt religion gjennom årtusener har hatt for menneskene på jorda. Religion har i årtusener vært til trøst for de ulykkelige, de sørgende, de som har mistet alt håp, og for de eldre. Gjennom tidene har det hjulpet foreldre og lærere å oppdra barn og unge, og det har gitt de aller fattigste mening og verdighet. Napoleon sa: Religion har hindret de fattige fra å drepe de rike! Og siden jorda alltid har hatt et naturlig klasseskille, der mange nærmest er dømt til fattigdom og håpløshet, har religion for disse menneskene vært eneste trøst og håp.

Fjern det håpet, og klasseskillekriger øker i rasende fart. Balanse er viktig, og hvis religion går ned, ja da vokser kommunismen. Enkelte filosofer har ment at det i begynnelsen var frykt som skapte Gudene. Frykt for skjulte krefter på jorda, i havet, i trærne osv. Mange har hevdet at religion aldri har hatt til hensikt å være et moralsk kompass. Historien har rettferdiggjort kirken i troen på at menneskene, hadde begjær for en religion full av mirakler, mystikk og myter.

Mange har opp gjennom årene tvilt på at religion har frontet moral, siden umoral har vært i overflod, selv i perioder dominert av religion. Umoral har eksistert gjennom årtusener uavhengig av religion, men sannsynligvis ville graden vært mye større uten religion. 

En interessant lærdom som historien gir oss, er at religion har mange liv, og egentlig et vanemønster av gjennoppstandelse. Hvor ofte har man ikke sett Gud og religion dø, for så å bli gjenfødt. Man kan spørre seg om menneskets naturlige etiske retningslinjer er så svake, at for å opprettholde et snev av moral så har menneskeheten benyttet religion. Det finnes ingen gode eksempler før vår tid på at samfunn som på en god måte har klart å opprettholde moral, uten ved hjelp av religion.

Frankrike og USA har for lenge siden skilt kirke og stat, og erfaringene fra disse landene har vist at de har hatt hjelp fra religion til å holde sosial ro og orden. Her i Norge har akkurat dette skjedd, så får fremtiden vise om det blir en suksess.

I Norge starter vår grunnlov med følgende:Sitat §2: Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene. Sitat §4: Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion.

Jeg tror at så lenge vår verden byr på nød, fattigdom, håpløshet og trøstesløshet, så vil det finnes en Gud. Når det er gode tider skal man takke den samme Gud, for alt det gode som også skjer!

-Geir Magne-

 

ETT NYTT ÅR I GAVE!

Hei alle sammen!

Vi starte med å ønske alle mine lesere godt nyttår! Håper dere alle har hatt det fint i jula, og at dere nå er klar for et nytt år.

Hvem av oss, elsker ikke alt som er nytt.  Jeg elsker for eksempel når et nyfødt barn, blir overlevert fra Guds hender til oss, for et mirakel.  En ny bok med helt urørte sider, og den gode duften av den. En ny journal med helt blanke sider, som bare venter på at jeg skal fylle den med innhold. Helt nye klær, dress, kjole eller hva det måtte være slags type klær, kjøpt inn slik at jeg kan bruke de i passende anledninger. Jeg elsker når et helt ferskt, og nytt år står og banker på døren, fordi det betyr at nye muligheter og eventyr ligger foran oss.

Det er noe spennende med det å tenke på alle mulighetene som ligger foran oss, og inn fremtiden. Men for være ærlig, noe man jo skal være, så ligger det også et lite snev av frykt der, fordi jeg gjennom erfaring i mitt 47 års lange liv, vet at noen av disse nye tingene ikke er noe jeg selv ville ha valgt. De bare kommer!

Man kan vel trygt si, at jeg har nådd en alder mange vil kalle senioralder, og en av velsignelsene man får da, er at man gjennom sine egne kritiske øyne, kan se tilbake på det livet man har levd. For min del har det vært mange fantastiske år og opplevelser, men det har også vært mange tøffe og vanskelige år.

Ikke bare en gang, men mange ganger har jeg spurt Gud, hvorfor akkurat jeg var nødt til å gå gjennom de tøffe årene? Og mange ganger må jeg innrømme at jeg har vært lynings på Han, fordi jeg ikke mente at han gjorde nok for å hjelpe meg. Mange av de tyngste periodene er overhodet ikke noe gøy å se tilbake på. Alle de vonde periodene etter at min mor ble syk da jeg var veldig ung, og i periodene etter at mine foreldre og bror døde synes jeg var fryktelig tøff.

Men nå når jeg ser tilbake på livet mitt, så ser jeg at disse hendelsene har vært med på å forme den karakteren jeg er i dag. Dette var nok øyeblikk som lærte meg å stole på vår skaper, på en måte som jeg nok aldri ville ha lært ellers, og det var nok disse vanskelige dagene, som på et eller annet vis sørget for at jeg gradvis bygde, og ga meg selv en relasjon til Gud.

Vi har alle sammen et ferskt, og helt nytt år foran oss.  For min del så slipper frykten for det ukjente taket, når jeg tenker på at uansett hva som skjer og hender med oss, Gud har en plan for oss alle, og Han vil være der for oss i gode dager og i vonde dager.

 

Ønsker deg med dette, et riktig Godt Nyttår.

 

 

-Geir Magne-

LYKKEN LIGGER I ANDRE MENNESKER.

Hei alle sammen

Vi lever i en tid hvor vi dessverre har mistet mer og mer kontakt med andre mennesker. Årsaken til dette er flere, men en årsak er definitivt  at vi bruker tiden foran en eller annen skjerm, på jakt etter å finne ut hva andre styrer på med, og hvor lykkelig alle andre er. Denne aktiviteten fører til at man melder seg ut, og ikke oppnår annet enn at man kjenner seg misfornøyd. Etter noe tid får man et kunstig forhold til de sosiale spillereglene.

Jakten på lykken gjennom disse kanalene, fører til at vi får en nasjon med mennesker som sliter med ulike problemer relatert til dette. Ensomhet, meningsløshet og ulykkelighet er et voksende problem. Vi har den senere tid sett en eksplosjon i salg av selvhjelpsbøker, lykkekurs og andre opplegg som skal hjelpe oss. Jeg skrev tidligere et innlegg om den hesblesende jakten på lykken.  Man kan ikke helt forstå hvorfor man ikke klarer å finne lykken, og dermed benytter man hva det enn måtte være, for å finne det som visstnok skal gi oss "ekte lykke".

Svært ofte får vi høre at "lykken kommer innenfra", men det vi etterhvert bør begynne å se, er at lykken kommer ved å "være sammen med andre mennesker".

Studier etter studier forteller oss at gode sosiale relasjoner er den sterkeste og mest pålitelige kilden vi kan ha til et lykkelig liv. Man kan nok gå så langt og si at det er helt nødvendig for oss å være lykkelig, og det betyr at vi mennesker ikke kan være lykkelig uten disse relasjonene. Dette er også helt uavhengig hvor man kommer fra, aldre, kjønn, sosial status. Viktigheten av dette er så stor at det trumfer alle andre faktorer.

Sosiale relasjoner trenger ikke å bety at man deltar på store festligheter med rød løper, eller at man har en mengde med venner. De aller fleste av oss trives best når vi kan være sammen med andre. En kopp kaffe med en venn, en bokklubb, turgruppe, eller kanskje en tur på kino med en god nabo er ting som gir oss gode øyeblikk og dermed lykke.

Julehøytiden er ei herlig tid til å reflektere litt over den betydningen felleskap har for oss. Den gleden som kommer av det faktum av at vi mennesker er sosiale skapninger, uavhengig om vi er innadvent eller utadvent. Vi vokser når vi finner, og utvikler, relasjoner som fungerer for oss.

Alt avhenger av oss selv og hvilke valg vi tar.  Ta utfordringen med å løfte blikket opp fra skjermen og ut mot verden, da vil ekte lykke være innenfor rekkevidde.

Alene kan vi gjøre lite, sammen kan vi gjøre mye. Sammen kan vi finne lykken!

 

 

-Geir Magne-

 

NU E Æ LYNINGS!

Hei alle sammen!

 

De siste dagene har jeg mottatt meldinger i min messenger om jeg kan være så snill å dele noen blogginnlegg, som omhandler en av årets meddeltagere på Farmen, hvor denne deltageren beskyldes for grove lovbrudd.

Påstandene som settes fram er så grove, at jeg nå ser meg nødt til å ta et oppgjør med ondskapen. Å for den som måtte lure, "NU E Æ LYNINGS" Beskyldningene som fremkommer på den ene bloggen jeg henviser til, er av en slik art, at man selv ikke i sin villeste fantasi kan klare å forstå hvor dette er hentet fra. Så langt, er det ikke fremkommet noe som helst bevis, på at den omtalte deltageren på noe som helst tidspunkt er dømt, for det hun anklages for på denne bloggen. Hun henges ut og mobbes offentlig, uten mulighet til å forsvare seg, og mye av det som skrives er dypt krenkende og injurierende.

Blogginnleggene deles i høyt tempo, og det siste døgnet har jeg registrert at det også deles av andre Farmendeltagere, helt ukritisk til hvem kilden til dette ondsinnete sladderet er. Man tar seg ganske enkelt ikke bryderiet med å sjekke kildene før man sender videre. Man deler i vei, og slenger seg på denne giftige ryktespredningen, og bakvaskelsen som kun har til hensikt å skade.

Kommentarfeltene i blogginnleggene renner over av hatefulle meldinger om denne deltageren, og forfatteren og opphavet til bloggen besvarer alle innlegg, med å fortsette å bygge hatet til nye høyder. Det blir gjentatte ganger gjort forsøk i  kommentarefeltet å stille kritiske spørsmål, om denne omtalte Farmendeltageren er dømt for disse grove lovbruddene, hvor svaret på disse alltid er: "Jeg skal sjekke ut, og kommer tilbake til deg" Jeg forsøkte meg også på et slikt spørsmål, men det ble aldri godkjent, og dermed fikk jeg aldri noe svar.

Grunnen til at jeg velger å ta et oppgjør mot dette svineriet med personangrep, bakvaskelse, mobbing og beskyldninger av værste sort, mot et menneske som ikke har noe som helst mulighet til å forsvare seg, mot denne ondskapen og ryktespredningen, er at hver og en som bedriver dette må gå i seg selv og stille seg spørsmålet? Hva om dette var meg? eller en av mine nærmeste? Å sette et annet menneske i en offentlig gapestokk som det gjøres i dette tilfellet, er et grovt overgrep mot vedkommende, og som dessverre historien mange ganger har vist oss, kan føre til fatale resultater.

Jeg ber om at dere som skriver, og deler disse blogginleggene stopper med dette umiddelbart, og at dere overlater ansvaret til vårt rettsystem og dømme. Deltageren er såvidt meg bekjent ingen dom på seg, og ingen sak er heller under behandling av rettsvesenet.  Vi kan ganske enkelt som voksne mennesker, ikke holde på slik i et sivilisert samfunn.

Jeg var på Farmen sammen med denne deltageren, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri så antydninger til at dyrene ble behandlet dårlig. Derimot så det for meg ut, som at deltageren var i besittelse av en kunnskap på området utenom det vanlige, og etter min oppfatning den deltageren som hadde mest kunnskap om dyr på gården.

Rettferdigheten og sannheten vil alltid komme fram, og alle mennesker er uskyldig, inntil det motsatte er bevist. Dette er en av våre viktigste verdier, og prinsipper i vårt land. Husk det neste gang du setter deg ned foran tastaturet, og fungerer som selvutnevnt dommer. Til syvende og sist har ingen av oss rett, eller autoritet til å utnevne oss selv til dommer.

 

 

Del gjerne dette innlegget. Vi må stoppe dette NÅ!

 

 

 

Geir Magne Haukås

 

 

 

 

 

 

 

 

ER LIVET SLIK DU ØNSKER?

Hei alle sammen!

Hvis jeg ønsker å finne ut om et menneske har et sterkt ønske og begjær etter å utvikle seg,  stiller jeg et ganske enkelt spørsmål: Er du fornøyd med livet ditt akkurat nå? Hvis svaret er ja, trekker jeg en rask konklusjon om sjansen for personlig vekst og utvikling er liten. For at man skal ha et ønske om å vokse og utvikle seg , må man ha et begjær for dette. Dette nøkkelen til personlig vekst.

Begjær ligger og venter i oss alle på en måte. Når man lærer, føler noe eller skaffer ny kunnskap, så er begjær motoren som drar deg dit du vil gå. Noen ganger kunne jeg ha tenkt meg å starte motoren på mange jeg møter, men erfaringen har vist meg at det er umulig. De går rett og slett ingen steder. De står på stedet hvil, noe de sannsynligvis har gjort de siste årene.

Misforstå meg rett, det er helt ok for min del. Det er deres valg, og overhodet ikke mitt ansvar. Jeg er ikke ansvarlig for noen ting jeg ikke selv har kontroll på, og det er helt greit. Jeg liker dem uansett hvor de er i livet, og hva de måtte velge.  Jeg har heldigvis fortsatt både passion, og begjær inntakt. Det betyr overhodet ikke, at jeg er alt det jeg ønsker bli. Det betyr heller ikke at jeg har oppnådd alt det jeg ønsker å oppnå, nei langt fra. Den flammen som brenner inni meg og deg, kalles begjær. De store filosofene kaller dette eksistensiell angst, og det handler om å fylle livene våre med noe meningsfylt.

Å holde entusiasmen og passion inntakt, er for min egen del helt avgjørende. Det betyr ikke at alle dager er solskinnsdager, overhodet ikke, sånn er ikke livet. Men jeg forsøker hele tiden å gjøre fremtiden mer spennende og interessant enn fortiden, og på den måten beholder jeg entusiasmen, og flammen brennende inni meg.

Ved at man holder begjæret og entusiasmen brennende i seg, vil man oppleve at man ønsker å bevege seg fremover. Man vil kjenne at man på en helt naturlig måte, vil bevege seg ut av komfortsonen, slik at man ikke stagnerer, og dermed ikke når den vekst og utvikling man eventuelt måtte ønske seg.

En av mine favorittforfattere N. Hill sa en gang:" Alt man ønsker å oppnå i livet,  uansett hva det måtte være, starter med begjær" svakt begjær gir oss liten oppnåelse, sterkt begjær gir oss god oppnåelse.

Et lite tips: Unngå "flammeslukkerne".  De som ikke har noe som helst lyst til å gå ut av komfortsonen, og som alltid lurer på hvorfor du er fremoverlent og pusher på. Hvis din  flamme brenner veldig svakt, ta en kikk på hvem du omgir deg med, så vil du finne svaret.

Jeg husker da jeg var liten, og drømte om alt jeg ville bli når jeg ble stor. Mitt begjær den gang hadde ingen restriksjoner av noen som helst slag. Jeg bare så for meg fremtiden, og det jeg ville ha og bli. Brennstoffet til dette var begjær. Når man ble innhentet av voksenlivet, kom restriksjonene og mye annet i veien, og det meste av drømmer man hadde hatt ble lagt på is.

Jeg tror at man må tørre å tenke stort. Jeg er overbevist om at vi gjør vår største feil, i det øyeblikket vi setter begrensninger på hva vi tenker. Vi har nok dessverre alt for mange tendenser til å hele tiden tenke trygghet, og at det er best å bli der man er.

"En båt liggende til kai er jo trygg, men det er jo ikke det en båt er bygget for"

Synes følgende spørsmål kan være greit å stille seg selv, slik at man kan tenke litt over hvilke begjær man har i livet:

1. Hva ville jeg startet å gjøre akkurat nå?

2. Hvilke erfaringer og opplevelser ville jeg hatt?

3. Hvilke 5 verdier er helt ufravikelig i livet mitt?

4. Hvilke gjøremål og aktiviteter får meg til å føle meg fullstendig levende?

5. Hva har jeg latt gå forbi meg i livet, og hva kan jeg gjøre for å reversere det?

 

 

Geir Magne

Let´s Go Adventure & Achievement

ALLE SAMMEN HAR 2 VALG I LIVET!

Hver og en av oss har 2 helt klare valgmuligheter man kan ta i livet!

Det ene valget vi kan ta, er å bli mindre enn vi har kapasitet til å bli. Vi kan velge å lese mindre, tenke mindre, trene mindre, sove mindre, jobbe mindre dugnad, prøve mindre og gjøre mindre forsøk på å disiplinere oss selv. Dette er den type valg som fører til et tomt liv- de valg som når de først er tatt, fører oss til et liv hvor vi er konstant misfornøyd med det livet vi lever, isteden for et aktivt og deltagende liv, fylt av positivitet og glede.

Det andre valget vi har, er å gjøre alt. Å bli alt vi kan bli, med de muligheter vi har. Vi kan velge å lese alle bøker vi har mulighet til. Vi kan tenke mere, trene mere, sove mere, jobbe dugnad, prøve mere, gi og dele mere, og gjøre mere forsøk på å disiplinere oss selv.  Samtlige av oss har disse valgmulighetene.

Å gjøre eller ikke gjøre, å være eller ikke være. Å være alt, eller å være mindre. Hver og en av oss kan velge.

Akkurat som et tre, er det ei flott utfordring å forsøke å vokse så høyt, som overhodet mulig.

Hvorfor ikke gjøre alt det vi kan, hvert  øyeblikk vi kan, gjøre det beste vi kan, så lenge vi kan.

Et mål i livet for min egen del, er å forsøke å gjøre det beste jeg kan med mine ferdigheter og talent. Å slå meg til ro med gjøre mindre enn vi er i stand til, er etter min mening å svikte seg selv.

Resultat er den beste måten å måle vår fremgang og vekst på. Ikke gjennom snakk, forklaringer eller rettferdigjøring, kun resultater. Hvis resultatene er mindre enn potensialet skulle tilsi, ja da må vi streve etter å gjøre det bedre i dag enn vi gjorde i går.

Den største belønningen er alltid reservert til dem, som tilfører størst verdi til seg selv, og verden rundt dem som et resultat av hvem de har blitt, og hva de har blitt. Slik har det vært i hele menneskehetens historie, og slik kommer det til å være i all fremtid også.

Geir Magne

I MORGEN SKJER DET STORE TING!

Hei alle lesere!

Nå er det lenge siden jeg har skrevet her inne på bloggen, og da var det på tide med en liten oppdatering.

For det første ønsker jeg å takke dere hjerteligst, for alle hyggelige tilbakemeldinger i anledning tv showet jeg har vært en del av. Må innrømme at jeg blir overveldet og rørt når jeg ser hvor mange som heier på meg, og synes jeg har stått på, gjennom  8 uker på Farmen. Jeg har gjort det beste jeg har kunnet hele veien, og vet at alt jeg gjorde inne på Farmen tåler dagens lys. For min del var det aller viktigste å følge min egen plan, og aldri vike fra den. Som sikkert de aller fleste har fått med seg, hadde jeg noen egne mål, som jeg hadde skrevet før jeg dro inn, og det var interessant å sjekke den lista når jeg kom ut.

Synes forøvrig det er artig at jeg gjennom min deltagelse har skapt massevis av debatt og engasjement. Hadde nok ikke trodd at min karakter skulle bli så markant som den har blitt, men sånn er det med den saken, og det er jo bare moro og forhåpentligvis underholdende. Nok om Farmen i denne omgang, skal heller gjøre noen livesendinger, slik jeg gjorde for en stund siden, slik at dere kan stille de spørsmål dere vil.

Hvis alt går etter planen, så skjer det store ting i morgen formiddag. Da lanserer vi vår nye nettside, og går live med vårt nye selskap, Let´s Go Adventure & Achievement.

Vi har gjennom flere måneder, sammen med MP design i Bodø bygget en nettside som presenterer vårt selskap, og hva vi kan tilby, som vi tror og håper dere vil like. A finne "riktig" måte å utrykke vår filosofi på, har vært krevende men først og fremst veldig interessant.

Vi går som sagt live i morgen, og vi håper dere vil følge oss og dele vår nettside, facebookside og følge oss på instagram.

Hilsen Geir Magne og Bente

Let´s Go Adventure & Achievement

MOT GJØR HELE FORSKJELLEN

Det er søndag, og for meg er det den dagen i uka hvor jeg har aller best mulighet til å reflektere over livet. Å gå en tur sammen med mine aller nærmeste, eller rett og slett bare nyte en stille morgen med en kopp kaffe og ei god bok er helt topp.

Det tema jeg har tenkt på i dag, er det jeg mener er noe av det aller viktigste vi mennesker kan lære oss å ta i bruk ; MOT.

Jeg husker tilbake i tid, da jeg gikk i 5. klasse, og jeg fikk juling av en klassevenninne på vei hjem fra skolen. Seriøst, en jente som helt sikkert var 10 kg letter enn meg, la meg regelrett i bakken. Selvfølgelig benyttet jenta seg av en del tjuvtriks som lugging og kloring, men i kamp er jo det meste lov, så det er ingen unnskyldning for mitt sviende nederlag. Jeg opplevde året etter å få juling av en liten kar som var året yngre enn meg, også dette på tur hjem fra skolen. Husker godt at jeg syntes dette var skikkelig flaut, hallo, banket opp av en 5 klassing.

Jeg skulle ønsket at disse historiene var en dårlig vits, men det er det altså ikke. Det er min historie- min litt pinlige barndoms historie. Gjennom hele skolegangen min gjorde jeg alt jeg kunne for å unngå å komme i slåssing med medelever. Når jeg kunne få juling av jenter langt mindre enn meg selv, tenk da på hva jevngamle gutter kunne gjort.

Jeg forsøkte å ligge lavt i terrenget, og hvis noen ville sloss, forsøkte jeg etter beste evne å snakke meg ut av det, eller tilby dem noe godis i stedet. 

I dag spør jeg meg selv: Hvorfor var du så feig og engstelig, Geir Magne? Egentlig et godt spørsmål, som jeg i dag tror jeg vet svaret på. Jeg var egentlig ikke fysisk svakere enn de andre, men jeg hadde ganske enkelt en mangel på innvendig mot. Evnen til å ta sjanser, og det å stå opp mot frykt hadde av en eller annen grunn befestet seg i meg. Jeg tok denne mangelen med meg inn i mitt voksenliv, noe som resulterte i dysfunksjonelle relasjoner til andre, ustabilt humør, uro og massevis av andre negative ting. Grunnen var ganske enkel, det kreves MOT til å oppnå suksess, og balanse i livet.

Jeg er fristet til å si at det er den viktigste faktor for å kunne leve et godt liv. Det finnes selvsagt flere faktorer, men mot er iallefall et av fundamentene. Jeg brukte flere år på å finne nøkkelen til å bygge innvendig mot og styrke. Når jeg omsider knekte koden, endret absolutt alt seg.

Et spørsmål jeg stilte meg selv var: Hva er det du frykter aller mest i livet? Svaret var ikke vanskelig å finne. Å dø var det jeg fryktet mest. Hvorfor gikk jeg rundt og fryktet noe jeg ikke vet noe om i det hele tatt? Jeg lærte meg å være til stede i nuet, og innså at vi ikke har noe annet enn øyeblikket. Gårsdagen er forbi og morgendagen har vi ennå ikke fått, så jeg tenkte at det var ingen grunn til å bekymre seg for noe som ennå ikke er.

Etterhvert så jeg også verdien av å omgi meg med mennesker som hadde stort mot, samtidig som jeg leste gode bøker, som omhandlet modige historiske personer.

En annen ting jeg bestemte meg for, var å skrive en liste over alt jeg fryktet. Deretter satte jeg meg som mål om å gjøre de ting jeg fryktet mest. Hvem skulle tro at jeg var redd for å snakke i forsamlinger? Det var jeg faktisk, men jeg kastet meg ut i det, og overvant frykten. Jeg var livredd for å fly, men jeg måtte innse at noen ting er ut av min kontroll, og at det å ha mot til å overlate kontrollen til andre, ble helt avgjørende for min bevegelsesfrihet. Jeg har flere eksempler hvor  jeg hadde mot til å kaste meg ut i ting jeg fryktet, der jeg valgte å sette min lit til at det er en høyere makt som avgjør min skjebne, og ikke jeg selv.

I kveld står jeg foran min første tvekamp på Farmen. Jeg er valgt til førstekjempe, og står nå foran et vanskelig valg. Hvem skal jeg utfordre til kamp? Sleggegiganten Halvor, råsterke Kristian eller den som står meg nærmest på gården Tom? Uansett hvem jeg velger, så kreves det mot til å stå ansikt til ansikt mot en av disse. Erfaringen min så langt, er også at uansett hvem jeg  velger, så vil dette berøre tv-seerne. Mange er veldig engasjert i Farmen og diskusjonene i kommentarfeltene på nett kan igjen komme til å eksplodere. Å stå ovenfor slike valg, i en situasjon hvor alt handler om kampen for tilværelsen 24/7, og hvor man ikke kan søke støtte og trygghet hos familien eller en kompis, er brutalt. Når man i tillegg er sliten både fysisk og mentalt, er dette noe som virkelig krever mot. 

Jeg røper en liten hemmelighet til dere: Jeg var ikke forberedt på hvor krevende det var inne på Farmen, spesielt i forhold til motstanden jeg møtte mot mine verdier og livsfilosofi.

Men nå er jeg klar til kamp. Aldri mer skal jeg løpe unna når jeg blir utfordret. Aldri mer skal jeg la frykt stoppe meg!

Ønsker alle sammen en god søndag!

Geir Magne

OM Å RESPEKTERE HVERANDRE!

Hei kjære leser!

I en verden full av uro og krig, og i en verden hvor enkelte statsledere ser ut til å ha vanskeligheter med å respektere andre, vil jeg denne gang skrive noen få ord om et tema jeg synes er viktigere enn noen gang. Hvordan kan vi lære oss å gi andre mennesker respekt?

Noen av de største begjær vi mennesker har her i verden er å bli likt av andre, respektert av andre og elsket av andre. Men hvordan kan vi klare å få til alt dette? For min egen del så liker jeg visdommen som står nedskrevet i Joh 13:34 hvor Jesus sier til sine disipler: "Slik jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre".

I dette livet får vi kun tilbake det vi gir. Sprer man hat rundt seg, ja da får man hat tilbake. Om man utvikler overlegenhet,  og "jeg er bedre enn alle andre"-holdning, ja så er det samme holdning man får i retur. Om man praktiserer et tankesett hvor man har vonde tanker om andre mennesker, ja da er det nøyaktig det man får tilbake. Hele Universet fungerer på samme måte som om man roper høyt i en hule, man hører ekkoet tilbake. Man får rett og slett tilbake det man sender ut!

Jeg mener derfor at en av de smarteste og edleste lærdommer noen har gitt verden, er den Nasareeren ga til sine disipler: "Slik jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre!"

Jeg forsøker etter beste evne å unngå å bli sint og opprørt hvis noen er ufin, plager meg eller er urettferdig mot meg. Jeg har gjennom livet funnet ut at gjennom å utvikle disse ferdighetene, har jeg gradvis blitt så sterk at jeg har klart å vinne over de menneskene som har tråkket på, og angrepet meg, og i de fleste tilfeller har jeg til slutt også vunnet deres respekt.

Dette er overhodet ingen enkel øvelse å praktisere, men tro meg, det er fullt mulig. I Rom. 12:18 står disse kloke ord skrevet. "Hvis det er mulig, å så langt det står til dere, skal dere leve fredelig med alle mennesker" Nydelig visdom spør du meg.

Av og til kan det være særdeles vanskelig å leve ut fra barnelærdom, om at vi skal elske vår neste som oss selv. Allikevel tror jeg på at hvis vi ydmykt forsøker å se andres behov, og at vi ikke alltid trakter etter det som er best for oss selv, men derimot blir flinkere å vende blikket mot andre og det som gagner dem, ja da har vi kommet langt på vår vei. Da tror jeg nye veier og muligheter åpner seg opp for oss alle.

Selvsagt vil man møte motstand, selvsagt kan noen finne på å le av oss, men belønningen vi vil få er 100 ganger større en risken man tar.

Jeg utfordrer deg til å benytte hver anledning du måtte ha til å strekke ut ei hånd, og tilby din hjelp til noen du ser trenger det. Alt man gjør mot andre, vil på et eller annet tidspunkt komme tilbake til deg.

Geir Magne

 

FARMEN 2017- MIN HISTORIE, SNUOPERASJON.

Det er uke 2 på Farmen og solskinnsdagene har tatt slutt. Jeg oppdager nemlig at jeg den første uken, og ved starten på den andre, oppleves av noen av de andre deltagerne som krevende og masete, og da spesielt for den filosofi og det verdisett jeg brenner for. Jeg har før min inntreden på gården, satt meg som mål å stå opp for det jeg tror på, og ikke la de andre deltagerne tvinge meg til taushet på noe om helst måte.

Jeg merker relativt raskt at jeg blir for mye for flere av jentene på gården, og jeg tar derfor et valg om å sette nye seil og etablere en ny kurs. Jeg velger en annen tilnærming, hvor jeg etterhvert klarer å ta bort noe av trykket på meg selv, etter den litt vanskelige starten jeg hadde fått. På sett og vis føler jeg at min nye strategi lykkes, og skuta jeg er kaptein på seiler ut i roligere farvann, iallefall for en periode.

Ukesoppdraget i uke 3 går rett i dass, og nå merker jeg at spillet virkelig har kommet i gang, da sabotasje fra en av deltagerne vipper hele greia utfor stupet. Jeg merker at sinnsbevegelsene på enkelte begynner å sette seg i kraftig bevegelse, og nå begynner det å bli ampert. Flere av deltagerne har allerede dratt fra gården og jeg merker at vi blir færre og færre. Det er allerede dårlig med mat på gården, og flere av deltagerne begynner å kjenne sulten på kroppen. 

Jeg registrerer at mange lurer på hvorfor vi ikke fisket da vi hadde tilgang på robåter. Sannheten er at jeg og Tom var ute og fisket stort sett hver eneste dag de første 3 ukene. Vi klarte å få tak i noen rustne linekroker som vi fikk pusset litt i eddik. Blank ble de aldri, men vi fikk satt opp ei jukse og ei dorge med krokene, slik at vi kunne fiske. Vi fikk noen makreller og noe småmort, men det var elendige greier. I tillegg hadde vi ute krabbeteiner, og fikk  noen krabber, men dessverre var det lite mat i dem.

Vi gikk inn i uke 4 med et overraskende valg av storbonde. En av deltagerne gikk fullstendig ut av vater når den ikke ble valgt. Stemningen på gården er mildt sagt dyster og ukesoppdraget er beintøft. Bygging av naust, slakting, pølseproduksjon, gjestebud etc etc gjør at det føles mer og mer som en arbeidsleir i Sibir, enn et norsk tv-show. På et eller annet vis klarer gruppa å lykkes med oppdraget, og vi får handlet inn litt mat på markedet. 

Mye arbeid på oppdraget kombinert med at vi begynner å bli slitne, gjør at jeg også denne uka er i rolig farvann. Nå er vi på tur inn i uke 5. Ny storbonde skal velges av Trym, og jeg håper selvsagt at jeg er den heldige. Jeg har klart å manøvrere meg unna å bli valgt som førstekjempe/andrekjempe så langt. -Ting endrer seg raskt på Farmen, og nå blir det spennende å se hva fortsettelsen vil bringe.

Jeg må innrømme at jeg på dette tidspunktet begynner å kjenne på hjemlengsel, og savn av familien. Men   heldigvis lar jeg ikke disse tankene få slå rot i hodet mitt. Jeg har bestemt meg for å kjempe, og er klar for å møte det som måtte vente meg. Kampen for tilværelsen fortsetter, og jeg er fortsatt med.

Geir Magne

 

FARMEN 2017- MIN HISTORIE, ANKOMSTEN!

Etter flere timer ombord i hurtiggående RIB-båter, skimter jeg etterhvert en seilskute i det fjerne. Vi kommer nærmere og nærmere, og jeg skjønner etterhvert at vi skal ombord i den. Akkurat som jeg hadde tenkt, gummibåtene stopper ved denne eldgamle seilbåten, og vi flyttes over i den. Ombord i skuta blir vi fordelt rundt omkring. Det er kamera overalt som filmer, og fortsatt er det totalt forbudt å snakke med hverandre. Vi befinner oss nå midt utpå det åpne havet, med fin vind i seilene. Rundt og over oss, flyr helikopter og bryter den totale stillhet.

Etter en god del timer i denne skuta, registrerer jeg at kapteinen legger om kursen. Han begynner å seile nærmere mot land, og rundt 1 time senere ser jeg at det åpenbarer seg noen gamle båter som har robåter på slep. Vi får beskjed om å gå i disse, 4 i hver båt. Deretter begynner vi å ro i retning land, og i det fjerne kan jeg skimte det jeg mener er et båthus som ligger nede ved sjøen.

Etter en rotur som jeg vil anslå til 30-40 min,  kommer vi endelig fram til målet. Sandviken Gård som skal bli vårt nye hjem de neste ukene og månedene. Vel framme ved brygga, og etter at vi har gått på land, får vi endelig lov til å snakke med hverandre. Vi hilser på hverandre, og stemningen er helt magisk. Det befinner seg kamera overalt, droner svever over hodene våre og nå går det virkelig opp for meg hva jeg er en del av. Året er 1917, "VELKOMMEN TIL FARMEN, Norges mest sette TV Program".

Vi får etterhvert lov å begynne å gå oppover mot selve hovedhuset som dere har sett ligger ca 300 m lenger opp. Jeg og Tom tusler bakerst i rekka. Litt lenger framme åpenbarer denne vakre gården seg i all sin prakt. Fantastisk frodig og vakre farger overalt. Jeg registrerer umiddelbart et par kyr og en hest, og tenker at det skal bli gøy å utforske området. 

Stemningen er høy og jeg merker allerede helt i starten at enkelte finner tonen veldig raskt. Å føle trygghet er viktig i slike situasjoner, og derfor dannes det meget raskt kontakt mellom enkelte av deltagerne. Etterhvert starter deltagerne å finne seg sengeplasser, og jeg havner på rom sammen med Tom og Sunniva. Jeg får meg ei seng helt for meg selv, noe jeg setter stor pris på. 

Jeg går meg en runde i huset og og rundt på gården for å gjøre meg litt kjent. Siden jeg ikke fikk tatt med meg noe som helst av bøker inn på gården, starter jeg å lete etter litt bøker og spesielt bibelen. I 1917 var det vel ikke veldig uvanlig at man tok en kikk i bibelen. Men til min store overraskelse finnes ikke noen. Jeg leter over alt, på alle rom og jeg spør de andre deltagerne om de har sett noe sånt. Det har de ikke. Jeg finner en gammel salmebok fra 1893, som jeg tenker får duge. 

Det går noen timer før vi får beskjed om første samling i hovedhuset. Siden jeg ikke har sett så mye på Farmen tidligere er jeg usikker på hva som skal skje. Veldig raskt forstår jeg at vi skal finne fram til hvem som skal bli gårdens første storbonde. Flere av deltagerne, som definitivt mener at de besitter solide bondeegenskaper, melder seg til tjeneste. Line, Halvor og Kristian er alle på hugget fra første stund. Kristian selger seg best inn, og får min stemme. Han blir da også vår første storbonde. Foreløpig skinner sola over Sandvika Gård, men hvor lenge vil det vare? Som dere ser av de eksklusive bildene (aldri vist før, og kommer neppe til å bli vist igjen)  er Line i gang med sitt vektøkningsprosjekt, og den stolte storbonden Kristian som koser seg med pipa si, intetanende om at Line rundstjeler gården for mat!

Foto: Alex Iversen/TV2

Geir Magne

FARMEN 2017- MIN HISTORIE, Kapittel 1

Det er midten av juli, og jeg sitter i bilen på tur til Bodø Lufthavn sammen med Bente. Vi prater om løst og fast vel vitende om at jeg bare har enveisbillett. Jeg er en av 14 deltagere som skal flytte inn på en liten gård på Sørlandet og drive den sammen med disse. Jeg er på tur til FARMEN og kampen for tilværelsen. Ved ankomst flyplass går vi begge ut av bilen, og Bente gir meg et kyss og sier: Lykke til Geir, kom ikke hjem før jobben er gjort. Bente forsikrer meg også om at alt kommer til å gå bra hjemme, og at jeg ikke skal bekymre meg for noe.  Jeg svarer at jeg skal gi alt jeg har, og kjempe med alt jeg har, og benytte vår livsfilosofi hver eneste dag. Vi sier på gjensyn, så drar jeg.

Noen timer senere sitter jeg på en buss fra Oslo, som skal ta meg nedover til Arendalsområdet. Turen tar over 3 timer og jeg benytter den til å høre på lydbok og lesing. Når jeg er framme ved destinasjonen blir jeg hentet av en dame som frakter meg videre til hotellet. Vi skal være innelåst på rommet i 3 dager. Jeg merker allerede ved ankomst at det er relativt strengt i forhold til at ingen av deltagerne skal se hverandre, og jeg blir nærmest smuglet inn på rommet.

Dagene på rommet går fryktelig sakte og tiden benyttes til mentale forberedelser gjennom lesing og tenking. Jeg får beskjed om at telefon blir fratatt ett døgn før avreise til gården, så noen telefoner til mine nærmeste prioriteres. Etter et par døgn på rommet, er det pressedag. Denne dagen skal deltagerne bli intervjuet av landets største mediehus, og samtidig skal det tas bilder i alle mulige positurer. Nå merker jeg at jeg skal være en del av noe spesielt. Å bli fraktet fra stasjon til stasjon for å møte de ulike aviser og Tvstasjoner er ikke hverdagskost for min del iallefall.

Det nærmer seg avreise og samme natt som vi skal dra til Farmen kommer noen inn med et aldri så lite utvalg av bekledning jeg skal pakke i en sekk.  Jeg legger meg deretter for å få et par timer søvn. Kl 05:30 banker det på døren. Jeg får beskjed om å få på meg klærne og stille opp utenfor døren i løpet av 10 min. Det blir også gitt beskjed om at all snakking er forbudt. Jeg hiver på meg klærne og stiller opp utenfor døren. Vi blir deretter bedt om å stille oss på rekke. Så går turen ned mot ei brygge hvor 2 RIB båter med 500 hk hver ligger og venter. Navn ropes opp på hver og en av deltagerne, og vi blir plassert i båtene. Det er fullstendig taushet. Ingen sier noen verdens ting. Jeg snur meg litt for å forsøke å få blikkkontakt med noen av de andre deltagerne, men det stirres bare rett fram. Det småregner litt, og det er litt småkaldt. I hver båt befinner det seg 3 kamerateam. 

Båtene siger sakte ut fra kai, stillheten brytes av 500 hk som skipperen på båten har til rådighet. Han setter opp farten, og jeg kjenner at G-krefter begynner å virke. Over hodene våre kommer det helikopter susende, og jeg tenker. NÅ STARTER DET! Nå forlater jeg 2017 og drar mot 1917 og fullstendig isolasjon sammen med totalt fremmede mennesker. KAMPEN FOR TILVÆRELSEN er i gang.

 

 

Geir Magne

FARMEN 2017- MIN HISTORIE

Hei kjære lesere!

Nå er det veldig veldig lenge siden jeg skrev noe her inne. Som de fleste etterhvert har fått med seg, har jeg vært innestengt på en gård 100 år tilbake i tid og uten noe som helst form for kontakt med omverdenen og 2017. Elektroniske dingser har ikke vært rekvisita på Sandvika Gård under mitt opphold der, noe det heller ikke var i 1917. Jeg har sammen med 13 andre mennesker vært i en boble, 100 år tilbake i tid.  Derimot har hverdagen min bestått av masse fysisk aktivitet,  mental aktivitet, forsøk på å bygge sosiale relasjoner og sist men ikke minst åndelig aktivitet. ( Min definisjon på åndelig aktivitet= Når jeg erfarer min egen sjel, og vet hvordan jeg kan utnytte de krefter de fleste ikke ser. Ånd er en kraft som manifisterer seg gjennom mine valg.)

 

Jeg skal i gjennom min blogg i tiden framover, dele med dere mine erfaringer og hvordan jeg opplevde hele opplegget. Jeg ønsker å ta dere med på en reise, slik at dere kanskje kan få en viss følelse og kunnskap på hvordan det måtte være å befinne seg i en slik situasjon. Jeg valgte å dra inn i dette for å teste meg selv, min egen filosofi og samtidig få en helt unik mulighet til å studere folk og livet i ekstreme situasjoner. En arena som Farmen finnes ikke andre steder.  Så lenge jeg ivaretar alle mine forpliktelser i forhold til konfidensialitet og taushetsplikt, så ønsker jeg å dele så mye som overhodet mulig med dere om livet på gården, og hvordan jeg opplevde det.

 

Jeg håper så mange som mulig av dere vil følge denne reisen sammen med meg, og jeg setter stor pris på om dere kan dele bloggen min med noen dere kjenner, slik at også de få ta del i denne historien. Følg med!

 

Ønsker alle en fin kveld videre så sees vi plutselig.

 

 

Geir Magne

 

 

 

 

GI ALDRI OPP, HOLD UT!

Hei alle sammen!

 

Nå som jeg er så heldig å få være pappa til en liten gutt, er det ikke til å komme fra, at jeg nå ser hvor fort tiden går. Tiden er nå kommet for at han driver og øver seg på å stå uten støtte, og ikke minst bevege seg nordover, sørover, vestover eller østover. Han har definitivt arvet farens entusiasme og energi, for ingenting tyder så langt på at han har tenkt å gi opp på dette prosjektet sitt.

Denne utholdenheten han viser for å lære å gå, får meg til å tenke på våre liv forøvrig. Hvor mange av oss har ikke vært i situasjoner hvor vi har forsøkt å ta fatt på utfordringer av ymse slag, eller rett og slett forsøkt å komme seg over på et annet spor i livet, men rett og slett bare gitt opp? Hvor mange av oss lar oss  stoppe av de minste hindringer som livet byr på? Sannheten er vel at verden er full av mennesker som har forsøkt å ta et steg videre, men falt og umiddelbart returnert tilbake til start, og uten å noensinne prøve igjen.

Ingenting i livet er, eller skal være, enkelt å få til. Å lære å stå på ski, sykle, spille piano, å gå etc. Som regel feiler man til å begynne med, det er en del av vår læringsprosess, men det er ingen grunn til å gi opp. Vi lærer noe nytt for hver eneste gang vi feiler, og det er å HOLDE UT. Akkurat det er hva som skiller de som lykkes med å gjennomføre sine mål og drømmer, fra de som ikke lykkes. Å feile med noe er ikke verdens undergang, om det var det, så hadde ingen mennesker lært å gå, sykle, utdanne seg osv.

Men hvordan skal en person utvikle et solid selvbilde og mot til å gyve løs på utfordringer man måtte møte gjennom livet, samtidig som at man beholder entusiasmen, og ikke minst at hver og en av oss finner sin egen frihet? Jeg ønsker å dele med dere fire steg jeg selv benytter regelmessig, for å ivareta eget selvbilde og beholde entusiasmen. De fire er i rekkefølge.

1. TILGI ANDRE, UTEN FORBEHOLD: Jeg renser meg selv fullstendig ved å tilgi alle andre, og alt det jeg eventuelt måtte ha i mot dem, eller hva de eventuelt måtte ha imot meg. Jeg gjør dette for min egen skyld, for min egen sjelefred. Jeg har funnet ut at jeg ikke skader noen andre, når jeg har noe i mot dem, jeg skader kun meg selv, og hvis sånne tanker får festet seg, så er man virkelig ute å kjøre. Dette er det første steget, og hvis man ikke klarer det, så kan man glemme resten. Da må man få noen år til i kalenderen.

2. TILGI DEG SELV: Jeg forsøker å se meg selv med litt mildere øyne enn jeg gjorde for noen år tilbake. Jeg forsøker å glemme alle de idiotiske tingene jeg har gjort opp gjennom læretiden min. Den smerte jeg har påført andre, flausene jeg har hatt, og andre feil jeg har hatt i fortiden. Jeg tar meg en kikk i speilet og tilgir meg selv. Det er overhodet ikke enkelt å tilgi meg selv. Men dette er en treningssak, og faktum er at skam og skyld ikke hjelper overhodet. Det er en destruktiv følelse som låser oss selv inne.

3. SE DEG SELV PÅ DITT BESTE: Jeg forsøker å alltid starte dagen med takknemlighet, og en sterk tro på at denne dagen kommer til å bli den beste i mitt liv. Å starte dagen med frustrasjoner og negative tanker, er for min del utelukket. Det finnes selvsagt dager som ikke er fullt så bra som andre, men jeg har funnet ut at selv om positiv tenking ikke hjelper mot alt, så hjelper det meg uansett mye bedre enn negative tanker gjør.

4. FOKUSER PÅ EGNE STEG OG EGEN FREMGANG: Jeg bekymrer meg ikke for hva andre gjør eller hva andre har. Jeg fokuserer på mine egne prosjekter, og forsøker å ta mine egne steg, i mitt eget tempo. Det er raskere enn noen, og saktere enn andre. Glem alle andre i forhold til det du selv vil gjøre, tenk ikke på hva den eller den sier. Lev livet du selv vil leve. Å holde seg selv igjen, bare fordi andre måtte mene det, er i beste fall tåpelig. Gjør det du vil gjøre. Tjen det du vil tjene. Lev ditt eget liv, og ikke vær alt for opptatt med hvordan andre ønsker å leve sine liv.

 

 

Sist helg deltok jeg på Midnattsolrittet i Bodø. Sammen med fire gode venner skulle vi sykle 98 km. Ulike forutsetninger for hver enkelt, gjorde at vi ikke klarte å holde oss samlet hele veien. En av deltagerne syklet faktisk dobbelt så langt som han i utgangspunktet hadde tenkt, og gjorde det på en utmerket måte. Alle sammen gjennomførte rittet med stil og syklet 98 km. Ingen avsluttet, brøt og ga opp. Dette bygger karakter, og gjør oss sterkere til å møte neste utfordring.

 

-Geir Magne- 

 

 

DU ER VERDIFULL!



Hei alle sammen

I dag vil jeg skrive litt om et tema som kanskje angår de fleste av oss. Alt for ofte definerer vi vår egenverdi på hvordan andre behandler oss, hvor stor suksess vi har, og hvor perfekt livet vi lever er. Problemet er at alle disse tingene kan endre seg. Hvis vi setter vår egenverdi ut fra hvordan andre behandler oss, hvis noen sårer oss, skuffer oss, ja da vil vi kunne føle oss verdiløse. Hvis vi baserer vår verdi på det vi oppnår, hvor mye vi tjener, hvilken bil vi kjører, hvilken tittel vi måtte ha bak navnet vårt. Hvis noe skulle skje og vi ikke har alt dette, vil vår egenverdi gå ned.

Noen mennesker føler seg ikke bra, fordi de kanskje har gjort feil i livet, ikke har blitt det de trodde de skulle bli. Plutselig kan man føle seg usikker og utilstrekkelig, man baserer sin verdi kun på prestasjoner. Her er nøkkelen: Din verdi skal bare være basert på det faktum at du er barn av universets skaper, som har pustet liv i hver og en av oss.

Hvordan noen behandler oss, forandrer ikke vår verdi. Hva de sier og gjør, svekker ikke den vi er. Feil man har gjort svekker ikke vår verdi. Det er hva man har gjort, det er ikke hva man er. Man kan kjøpe et større hus, kjøpe en større bil, men det gjør oss ikke mer verdifulle. Det øker vår private nettoformue, ikke vår egenverdi. Hver og en av oss er allerede verdifull, uansett hva vi måtte omgi oss med av materielle greier og sosial status. Slike ting gir muligens mere innflytelse, men ikke mer verdi. Uansett hvilke tittel eller rolle man har, vil ikke det løfte vår verdi. Det kan selvsagt gi innflytelse, men egenverdien er totalt uendret. Egenverdi er ikke basert på på hva du gjør, hva du tjener eller hvem du kjenner, dette er ganske enkelt overfladisk. Alle slike ting kan endre seg. Din verdi kommer fra din skaper.

Kilden til ALT pustet liv i oss, og vi har dens dna i oss. Hver og en av oss har kongelig blod i oss. Våre fiender jobber overtid for å svekke vår verdi. De elsker å at vi går ulykkelige gjennom livet, og sørger for at det andre sier får oss til å føle oss verdiløse, uten tro på oss selv. Disse fiendene forsøker å få oss til å sammenligne oss med andre, og til å tro at alt blir mye bedre hvis vi befinner oss i rette omgangskrets, når vi lever i det såkalte "rette" nabolaget, eller at vi alltid må prestere på topp for at vi skal føle oss mer verdifull. Men ingenting av det vi gjør vil noensinne gjøre oss mer verdifull. Ingenting man oppnår eller presterer endrer ens egenverdi.

Hver og en av oss er verdifull akkurat som vi er, her og nå. Vår skaper har skapt hver og en av oss som sitt mesterverk, og hver og en av oss er helt unik. Vi ble ikke produsert på samlebånd eller masseprodusert. Vi ble skapt helt unike. Det kommer aldri en ny utgave av akkurat deg og meg. Hver og en av oss kan trygt løfte hodet og gå rakrygget, vel vitende om at vi er helt fantastisk laget, med en odds på 1: 400 mrd.

Alle mennesker som er, har vært, og kommer til denne verden, er fra samme kilde. Vi leveres inn til denne verden av kilden, med en verdi som er konstant, og ingen ytre faktorer kan påvirke denne. Uansett hva livet bringer oss, vil dette stå helt til den dagen da vi skal leveres tilbake til kilden.

 

-Geir M-

 

BLI MER POSITIV AKKURAT NÅ



Hei alle sammen

 

Når du er midt oppe i noe i livet som er tungt og vanskelig, så kan det være vanskelig å forstå at noen kan si; "tenk positivt". Å høre dette kan være både irriterende og plagsomt å forholde seg til. For noen mennesker kommer det å tenke positivt mere naturlig og lett enn for andre, men for de fleste av oss kommer en skremmende diagnose, eller andre  personlige utfordringer, til oss som et slag i trynet og sender oss rett i en kamp mot massevis av negative tanker.

Nyere forskning har gitt oss noen gode nyheter, og en av disse er at positiv tenking og et positivt syn på livet har fantastiske helsefordeler, som vi kan dra nytte av i både frisk og syk tilstand. Forskning viser at når man møter utfordringer med for eksempel helseproblemer, vil man gjennom en aktiv jobb med å få fram gode, positive følelser, kunne styrke immunsystemet og sågar klare å unngå depresjoner. Studier har vist at et positivt tankesett og syn på livet kan gi helsefordeler som lavere blodtrykk, mindre hjertesykdom, bedre vektkontroll og et sunnere blodsukkernivå.

Klarer man kunsten med å se positivt på det å bli eldre, ja da viser forskning at man får lavere nivå av et protein som heter CRP, og som visstnok gjør at man lever lengre enn de som synes alt var bedre når man var ung. Så her er det bare å glede seg til hver eneste dag under aldringsprosessen!

Hvis du nå tenker; "ja, ja, det er lett å si for de som har naturlig anlegg for å tenke positivt, men jeg sliter med å tenke positivt". Da skal du vite at jeg slett ikke alltid har gått rundt med et positivt tankesett, og aldri har kjent på negative følelser og tanker. I mange år, gjennom oppvekst, ungdomsårene og langt ut i voksen alder, hadde jeg utfordringer med at hodet alt for ofte ble fylt med negative tanker, uten at jeg var bevisst rundt dette. Jeg lot det ganske enkelt skje, uten at jeg noen gang reflekterte over hvorfor det var slik.

For å gjøre en lang historie kort: Jeg ble bevisst på hva jeg valgte å slippe inn i tankene. Hva jeg så på TV, hva jeg leste, hvordan jeg startet og sluttet dagen etc, er noen få av grepene jeg tok. For min egen del hjalp dette meget bra. Hvis jeg skal trekke fram en sak som jeg anser som viktigst, så er det følelsen av TAKKNEMLIGHET. Å sette pris på og være glad for alt man har fått i livet er en glimrende start. Jeg har satt opp noen få punkter som jeg mener kan være til hjelp for å komme i gang, med endringen av måten man velger å tenke på.

 

1. Start dagen med litt positivt selvsnakk, det legger lista for resten av dagen: " Dagen i dag kommer til å bli bedre enn bra" "I dag kommer    jeg til å være helt outstanding.

2. Fokuser på de positive og gode tingene i livet. Ingen dager er helt perfekt. Man møter utfordringer og hindringer stort sett hver dag. Forsøk å tenke positivt i enhver situasjon.

3. Forsøk litt humor i vanskelige situasjoner. En god latter er godt for immunforsvaret, og forlenger livet.

4. Fokuser kun på nuet. Jeg snakker kun om akkurat nå, ikke denne dagen, ikke denne timen, men dette øyeblikket!

5. Vær sammen med positive venner. Sammen med slike vil man få høre positive historier osv som smitter over. Forsøk så langt som mulig å tilbringe mest mulig tid, med positive mennesker, som vil løfte deg opp, isteden for å dra deg ned. Styr unna de negative.

 

Å tenke positivt er ikke alltid like enkelt, men det fine er at vi alle gjennom trening og øvelser er i stand til å lære oss dette. Livet kommer aldri til å bli enkelt for noen av oss, men en erfaring har jeg gjort meg: Positiv tenking gjør livet bedre enn negativ tenking gjør.

Jeg er etter noen års trening og erfaring iallefall overbevist om en ting: VI BLIR DET VI TENKER PÅ!

 

 

-Geir M-

 

 

 

 

 

 

 

EN STOLT RUSSEPAPPA



Hei alle sammen

Vi går straks over i mai måned, og tiden er inne for vårens vakreste eventyr; russefeiring er startet. I kveld er det russedåp og jeg har selv en glad og forventningsfull datter, som har dratt avgårde til denne høytidelige dåpen.

Fredags kveld var vi alle samlet rundt bordet til et godt måltid, og gode samtaler. Vi pratet om løst og fast, som hver og en av oss i familien hadde på hjertet. I den anledning ville jeg gjerne høre litt fra min datter Benedikte, om hvordan russefeiring nå til dags utarter seg. Alt fra hvilke krav man har til å få dingser i russelua, til forskjellige andre artige påfunn og sosiale happeninger.

Jeg var selv rødruss i 1989 og jeg husker, iallefall glimtvis, deler av min egen feiring, og alt vi klarte å finne på av både morsomme og mindre morsomme ting. Noen ting husker jeg overhodet ikke, hverken da eller den dag i dag.

Samtalen gikk etterhvert inn på om hun følte press fra andre i forhold til å nå knute kravene, og jeg spurte også om hun opplevde at drikkepress var en del av det hele. Spørsmålene mine var basert på egen opplevelse av russetiden i 1989, og det inntrykket jeg får gjennom media.

Benedikte svarte at det selvfølgelig var press og forventninger fra andre for å gjennomføre knutekravene, men slik hun fortalte det, var heldigvis mange av disse kravene bare ufarlig moro. Når det gjaldt drikkepress var det mye verre. Det lå en forventning om at det skulle drikkes mye og ofte, og de fleste mente at dette var en helt naturlig del av russefeiringen. Av ren nysgjerrighet spurte jeg videre hvilket forhold hun hadde til alkoholinntaket og hvordan hun forholdt seg til denne delen.

Svaret Benedikte ga meg satte meg nærmest helt ut: "Pappa, jeg skal ikke drikke alkohol i russetiden. Hvem vil vel forgifte sin egen kropp frivillig?" Hun fortsatte med å fortelle at hun ønsket å ha kontroll over seg selv og sine handlinger under feiringen. Hun ville ikke sette seg selv i situasjoner som hun ikke ønsket. Videre hadde hennes forpliktelse ovenfor seg selv, i forhold å gjennomføre videregående skole med gode karakterer, viktigste fokus.

Jeg ble såpass satt ut at jeg tilbød meg å bla opp noen lapper til å kjøpe nytt treningsutstyr til henne. En eller annen for for premiering måtte jo være på sin plass mente jeg. Hun svarte at det var jo hyggelig, men hun anså ikke sitt valg som noe offer hun måtte ha premiering for, og takket for det generøse tilbudet.

Jeg er stolt og veldig imponert over at hun selv har tatt dette standpunktet, og at hun velger å gjøre det som kjennes rett for henne selv, uansett hvilke forventninger andre rundt henne måtte ha! Hun velger det gode for seg selv, og går inn i russetiden med stor entusiasme og glede, edru og klar i toppen.

Til syvende og sist handler alt om hvilke valg hver enkelt av oss tar i livene våre. Vi tar gode valg og andre ganger mindre gode valg. Benedikte signaliserer med dette at hun selv tar ansvar for egne valg og omstendigheter, og i det lange løp er det veien til en god personlig karakter.

Ønsker Benedikte og alle andre russ lykke til med feiringen. Ta vare på hverandre og ha det gøy!!!

 

 

-Geir M-

 

VENT IKKE MED Å DELE GODE ORD

Hei alle sammen,

Når man etter hvert har rukket å få noen år i kalenderen, er det jo nesten ikke til å unngå at man har fått noen opplevelser, som har satt sine spor. Vi skal alle sammen før eller senere oppleve ting som man helst skulle vært foruten, men som er en del av det som kalles livet.

For min egen del har de dypeste daler, og som nok har satt kraftigst spor, vært plutselige dødsfall av nær familie. Mor, far og bror døde alle brått  i en alder av 50, 64 og 29 år. Kan spesielt huske tilbake til 1998 da jeg fikk den sjokkerende beskjeden av min far, om at min bror hadde falt om under fotballtrening og livet ikke kunne reddes. Jeg hadde kvelden før snakket med min bror på telefon, og han var meget fornøyd med livet han levde som musiker, og han så fram til at vi skulle møtes hjemme i Lofoten. 

Ingen av oss ante at det var siste gang vi skulle snakke sammen. Jeg på 27 og han på 29 skulle jo selvfølgelig treffes igjen. Vi skulle jo oppleve flere av de gode samtalene, og jeg husker spesielt hvor stolt han var over å være onkel. Historiene hans fra musikkens verden var mine høydepunkt, og han delte sine erfaringer med oss alle.

Vårt neste møte ble dessverre ikke som vi hadde tenkt, og jeg kan enda se for meg overskriften i avisen et par dager etter som lød DØDE PÅ FOTBALLBANEN. Jeg kan huske at jeg tørket mange tårer, når jeg leste artikkelen om denne flotte unge mannen som hadde delt sitt musikktalent med så mange, og som forlot denne verden da han utøvde det han også elsket, å spille fotball.

Siden jeg sitter med disse erfaringene, er det ikke å komme i fra at jeg har tenkt mye på hva jeg SKULLE ha sagt til min bror kvelden før han ble hentet tilbake til sin skaper. For min del har det vært en gradvis oppvåkning: Jeg vil ikke vente med å si fine ting til mennesker jeg elsker til etter at de har forlatt oss. Jeg vil si dem nå når de kan høre meg, og mens ordene kan bety noe for dem jeg er glade i.

Fram til nå har jeg overhodet ikke vært flink til å fortelle min nærmeste familie og venner at jeg er glad i dem, og bemerke hva det er som gjør dem spesiell for meg. Men dette vil jeg ta tak i ved å bevisstgjøre meg selv hvor store skatter disse er for meg, og sørge for at de vet det.

Jeg utfordrer deg til å bli med på denne reisen med meg. Jeg har bestemt meg for å starte med en person hver uke, og virkelig reflektere over hvorfor han eller hun er så spesiell for meg. Deretter vil jeg dele det med dem, enten i form av et lite kort, eller ved at jeg sier det muntlig. Jeg har en følelse av at det vil berøre dem, men det vil berøre meg enda mere.

Er det noen du trenger å si noe spesielt til i dag?

Lykke til med utfordringen.

 

-Geir M-





 

LYKKELIG?-HVIS IKKE, HVORFOR IKKE?

Denne uka ble vårt kjære Norge kåret til verdens lykkeligste land. En fantastisk anerkjennelse å få i knallhard konkurranse med andre storheter som Sveits, Danmark, Sverige og Island. Men dere, er det slik at vi kan slå oss på brystet og si at vi kjenner på denne lykken i vårt land? Mitt spørsmål i dette innlegget er derfor Lykkelig? -Hvis ikke, hvorfor ikke?

I et land hvor vi tilsynelatende har alt vi nærmest kan drømme om, spesielt sammenlignet med 2/3 deler av verden som lever for under 2 dollar dagen, er det slik at vi virkelig er lykkelig? Eller løper vi rundt og nærmest konstant jakter på lykken, uten at vi egentlig skjønner at lykken er nærmere enn man tror.

Hvorfor er det slik at mange av oss ikke finner den lykken vi så fryktelig gjerne vil ha og kjenne på? Selv om man vinner i lotto, tjener millioner, eller har nyeste bil, største hus, ja you name it. Jeg er fullstendig overbevist om at det er fordi ekte lykke ikke lever i noen materielle ting, den lever ikke i og er ikke avhengig av mye penger, men derimot så lever den i hver og en av oss.

Den finnes og trives i vår personlighet, vår karakter og det handler om å se livet på den rette måten. Ingen, absolutt ingen som ser livet på den gale måten, uansett hvor mye penger man måtte ha, kan noen gang bli lykkelig.

Hele essensen av lykke er: ærlighet, oppriktighet, sannferdighet, ha rene og positive tanker og ikke minst gjøre godt mot andre. I det øyeblikket vi begynner å opptre uredelig og ikke gjøre godt mot andre, ja da tar lykken til vingene og flyr avgårde.

Det er egentlig et relativt trasig syn å se oss mennesker jage penger og materielle ting i et forsøk på å treffe lykken, og finne gleden kun som et resultat av penger. Hvorfor kan vi ikke klare og forstå, at det vi jakter på, ligger i oss selv. Lykke er en tilstand i våre tanker, og de som ikke skjønner dette prinsippet kan aldri bli lykkelig.

Vi mennesker har potensiale til både gode tanker og dårlige tanker, og om vi forsøker å finne lykken gjennom å følge våre dårlige, ja da går det dårlig. Det eneste som kan gjøre oss lykkelig er gode, rene og positive tanker. Intet vondt eller uverdig appelerer til lykken.

Vi mennesker har gjennom alle tider forsøkt å ty til all slags remedier i desperasjon for at vi skal kunne finne lykken. Ulike stoffer, alkohol, tabletter, men ingenting ser ut til å ha en varig effekt. Det ser ut til at den eneste måten å kunne finne den på er å adlyde naturen og på den måten vi er bygd på. Så lenge vi fortsetter å gjøre jævelskap, være egoistisk, å grave til seg selv, fylle hodet med negative tanker etc, så kommer vi aldri til å finne den lykke vi søker.

Å løpe inn i nærmeste kirke og be om syndsforlatelse etter at man har gjort urett, har i årtusener blitt prakisert som et verktøy som et siste forsøk på å unngå helvete. Å tro at man får tilgivelse uten at man reparerer sine dårlige vaner, er som å tro på nissen. Skal man oppnå lykke så er man helt nødt til å være ren i tanker, fjerne egoisme og selvgodhet, sjalusi, misunnelse, hat osv.

Ekte lykke er så enkelt at de fleste av oss ikke klarer å gjenkjenne den. De fleste av oss tror det kommer fra noe stort utenfor oss selv. En stor formue, eller fra noen store mål som er oppnådd, mens det isteden kommer fra det enkleste som kan tenkes.

Vår tids største utfordring er å fylle hverdagen med masse solskinn, basert på et enkelt liv fylt med god tenking og gode gjerninger. Gode ord, gi en håndsrekning, oppmuntring, dugnadsarbeid, uselviske tjenester, arbeid vi liker, vennskap, er alle små ting som fører til lykken.

Å gjøre noe nyttig for andre, og det å føle at man kan gjøre noe godt for andre, er alfa omega. Å gå rundt og tro at man kan være lykkelig, uten å gjøre noe av nytteverdi, er en utopi. Det er ingenting som føles bedre, enn å gjøre sitt aller beste hver eneste dag. Ingenting er som å sette vårt stempel på det vi positivt bidrar med hver eneste dag.

En av våre største gleder er å kjenne personlig vekst og det at man kan løfte seg opp til nye høyder. Er det en ting lykke hater, så er det stagnasjon. Å hele tiden søke utvikling på seg selv, gir lykken fantastisk næring. 

Det er sjelden å finne noen som virkelig kan si: "Jeg lever mitt liv virkelig fullt ut. Dette er det livet jeg har strebet etter, og det livet som er så nært mitt ideal som mulig, og som jeg kan finne i denne verden".

Ønsker å avslutte dette litt lange blogginnlegget med følgende: Lykken finnes i de enkle ting. Rene og gode tanker, og en evne til å gjøre for andre, det du vil andre skal gjøre for deg. Gjør ditt beste for deg selv og andre, så er jeg sikker på at lykken omfavner deg umiddelbart.

-Geir M-

 

Å BYGGE KARAKTER



Hei

Er det bare meg, eller er det flere der ute som synes det virker tøffere og mer komplisert for dagens foreldre, enn det våre foreldre og besteforeldre hadde det?

Jeg vil si at de første årene er relativt like fra generasjon til generasjon, men så snart våre søte små når skolealder og blir eksponert for all slags teknologi med sosiale medier, tv programmer osv, ja da blir vi foreldre og våre ferdigheter virkelig satt på prøve.

Min egen erfaring er at vi som foreldre må legge og bygge et sterkt fundament, sånn at når de små etterhvert kommer opp i tenårene så vil de være godt skikket til å ta stilling til selv hva som er bra for dem selv, og hva som er uheldig.

Vi er det vi er, og vi er der vi er, basert på hva vi slipper inn i tankene våre.

Hvordan kan vi som foreldre klare å forsikre oss om at våre barn sørger for å fylle hodene sine med gode, sunne verdier som bygger god karakter, spesielt med tanke på at de gjennom teknologien hver eneste dag har tilgang på alt de måtte ønske?

Nærmest overalt hvor vi ser i disse dager, ser vi mennesker i offentligheten som mer eller mindre fremstår som karakterkatastrofer. Vi ser rett og slett ikke mange gode rollemodeller lengre i det offentlige rom, og barna våre ser dem heller ikke.

Da kjære foreldre, da er jeg kommet til det store poenget!: Gjett hvem som er de viktigste rollemodellene for våre barn? Akkurat ja, jeg visste at du ville klare den- DET ER VI . Vi er de viktigste rollemodellene våre barn noen sinne vil komme til å ha. Pappaer, mammaer og besteforeldre, alt begynner med oss, og våre barn gjør det vi gjør.

Så hva er det vi lærer dem? Hvilken karaktervariant er det vi tegner for dem? Vi kan ikke ha en standard for oss selv og en for dem, og håpe at alt kommer til å gå bra. For eksempel, når jeg har bedt mine barn om å si at jeg ikke er hjemme, selv om jeg ligger på sofaen og slapper av, ja da har man akkurat lært dem å si at hjemmeleksen er ferdig, når den ikke er det.

Nå man tillater seg selv og bruke negative og nedsettende ord om andre, bli ikke overrasket om du da skulle høre dine barn si det samme om andre mennesker.

Sannheten er relativt enkel. Vi må sette en høyere standard på vår egen karakter, hvis vi ønsker at våre barn skal få en karakter som setter dem i stand til å motstå alt søppelet som florerer, og som de vil bli utsatt for. Vi kan ikke lære våre barn en karakter vi selv ikke har. Våre barn gjør som vi gjør, så for å hjelpe dem å bygge en god grunnmur og karakter, ja da må vi starte med oss selv.

Hvis vi ønsker å gi best mulige forutsetninger for ungene våre, ja da må vi komme oss på offensiven og utstyre dem med de kvaliteter som vil gi dem en fabelaktig styrke den dagen vi ikke er der. Kvaliteter som sikrer at de etter beste evne kan bruke til det beste for seg selv og ikke minst for andre.

Noen slike gode egenskaper kan være: 

1. Medfølende

2. Oppmuntrende

3. Ydmyk

4. Oppriktig

5. God

6. Ærlig

7. Disiplinert

8. Tillitsvekkende

9. Rettferdig

10. Lojal

Jeg har utfordret meg selv på å være bevisst på disse, sånn at jeg etter beste evne kan overføre de til neste generasjon. Jeg er relativt sikker på at jeg hver eneste dag kommer til å få anledning til å praktisere dette, og deretter kan jeg forklare hvorfor jeg gjorde som jeg gjorde.

 

 

-Geir M-

 

OM Å TA VARE PÅ SEG SELV



Hei kjære leser!

Selv om det fra tid til annen virker som at vinteren aldri skal ta slutt, så er vi på det stadiet at den fabelaktige våren nærmer seg med stormskritt, og tiden for å ta litt ekstra godt vare på seg selv er her.  Temperaturen stiger og tiden for å gjøre litt hagearbeid, gå på fotballkamp, finne fram sykkelen, vaske huset og annet forefallende arbeid, etter en lang vinter er her. 

Å pleie også seg selv på denne tiden er utrolig viktig. Gjør man det vil alle mennesker vi har rundt oss dra fordeler av dette, ikke bare oss selv. Etter at vi gjennom vinteren har tatt vare på alt og alle rundt oss, er våren en flott reminder om at tiden for litt egenpleie er kommet.

Uten egenpleie vil absolutt alt og alle rundt oss rammes av dette og da selvsagt også vår egen gode følelse. Å ta vare på oss selv er ikke noe andre kan gjøre for oss, det er kun vi selv som kan sørge for dette. Egenpleie er ikke bare viktig, det er kritisk!

Jeg utfordrer deg til å praktisere disse 7 punktene de neste 22 dagene. 

1. Rydd deg tid til å spise sunt og til minimum 30 min fysisk aktivitet hver dag, selv om du har mye å gjøre.

2. Lær deg å si NEI når du kjenner at det er riktig.

3. Finn balansen mellom jobb, familie og personlig egentid. Planlegg i kalender.

4. Bruk mindre tid på TV. Les gode bøker som gir hjernen næring.

5. Dyrk og gi næring til gode relasjoner.

6. Bruk tid og penger på noe som har mening og betydning.

7. Ta vare på din fysiske og mentale helse hver dag.

Å ta disse stegene er ikke alltid så lett og uten utfordringer, men det er verdt investeringen på alle måter. Jeg har selv erfart at gjennom å praktisere disse punktene daglig, så har det hjulpet meg å bygge gode vaner, og en sunnere måte å leve på.

Det kan selvsagt ta litt tid, men til slutt vil alle sammen dra fordelen av innsatsen. Egenpleie reduserer stress, det hjelper oss å fokusere på hva som er viktige ting her i livet, og det gjør oss bedre i stand til å gi mere til andre.

Ønsker deg lykke til.

-Geir M-

 

 

HVORDAN GÅR DET MED DINE NYTTÅRSFORSETTER



Vi er langt inn i det nye året, og det er nå på tide å spørre seg selv. Hvordan går det med mine nyttårsforsetter? Ved midnatt når vi bikket inn i det nye året løftet mange av oss glasset, kysset våre nærmeste, og ga hverandre løfter for det nye året. 

Nyttårsløftene har alltid en tendens til å handle om hva jeg skal bli, hva jeg skal gjøre, og alt det jeg skal stoppe med å gjøre. For min egen del, hadde jeg som mange andre listen med nyttårsforsetter liggende klar, sånn at det bare var å gyve løs på opplegget. Min liste over mål for 2017, inneholder i dag 71 ulike ting jeg SKAL gjennomføre. Lista lever hele tiden, og etterhvert som jeg gjennomfører, så krysser jeg av for utført. Dette er noe av gleden med å ha en slik liste. Noen av mine mål i 2017 er:

1. Jeg skal bli snillere med meg selv

2. Jeg skal gjøre et eller annet fysisk aktivitet hver dag

3. Jeg skal bruke mindre tid på sosiale medier

4. Jeg skal lese 1-2 bøker i uka.

5. Jeg skal bli flinkere å spare.

Så nå da, etter over en måned, hvordan går det med meg og alle mine forsetter. Jo takk det går bare bra. Helt fint faktisk, men det betyr overhodet ikke at alt er perfekt, og at jeg har nådd alle mine forsett. Jeg har faktisk brukt overgangen til februar til å rejustere, avsjekke og faktisk legge på enda flere mål.

Har jeg blitt snillere med meg selv? Ja jeg mener det. Jeg er blitt flinkere til å jobbe med min indre dialog, og dermed lettere kunne stoppe negative tanker, fra å slippe inn døren til tankene mine, og på en hyggelig måte tilby meg selv nye og positive.

Hvordan går det med gjennomføring av fysisk aktivitet/trening hver dag? Her har jeg beklageligvis sprukket noen ganger. Har ikke klart å følge dette. Istaden for å trene om morgenen en del ganger, har jeg valgt å utsette til kveldene. Hva skjer, joda kollisjon med møter osv. Her skal det strammes inn.

Hvordan er det med sosiale medier? Ikke rare fremgangen her er jeg redd. Jeg har satt av totalt 1 t. i mine dagsplaner til dette formålet. Pr i dag bruker jeg 1.30 min på dette. Det fine er at jeg er mye mer bevisst på dette, og det er jo også framgang.

Leser jeg 1-2 bøker i uka? Ja dette er så langt noe jeg har klart å følge. Kanskje også det jeg er mest stolt av. Jeg har etterhvert innarbeidet gode lesevaner, som gjør at jeg setter av minimum 3 timer hver dag til formålet. At jeg også har opparbeidet meg et personlig bibliotek, som inneholder fantastiske bøker, er jeg også godt fornøyd med.

Har jeg blitt flinkere å spare? Nei overhodet ikke. Her er et område jeg skal ha knallfokus på de neste 66 dagene. Øvrige kommentarer blir overflødig.

For meg er nyttårsforsetter en forpliktelse ovenfor meg selv, til å bytte ut dårlige vaner med gode. Du har sikkert hørt at det tar 22 dager å bytte ut en dårlig vane med en god. For min egen del, og av egen erfaring viser det seg at jeg bruker 3 ganger så lang tid, altså 66 dager. Vi har fortsatt rikelig med tid, da vi ikke en gang har gjennomført 1/3 av det nye året.

Så når vi nå er kommet et stykke ut i 2017, fortell meg gjerne hvordan det går med deg og dine nyttårsforsett. Uansett hvordan det måtte ha gått, har jeg lært meg at det er helt ok, å ta en frisk sjekk på forpliktelsene og gjerne resette dem om nødvendig. Min plan er iallefall og ha en positiv tilnærming, på at jeg skal klare å gjennomføre de fleste av mine mål. Hvis ikke så prøver jeg igjen, helt til jeg kan krysse av for gjennomført. Lykke til videre.

 

 

-Geir Magne-

 

 

TA GODT VARE PÅ DITT TEMPEL



Hei alle sammen

Vår viktigste velstand og starten på alt er ei god helse. Vår kropp er vårt tempel som må pleies hver eneste dag, og ikke som ei skogshytte som trenger ettersyn et par ganger i året. Vårt tempel som vi har fått til låns av vår Skaper, er det eneste stedet vi skal tilbringe våre liv, og dette burde iallefall gi hver og en av oss grunn nok til å reflektere litt over hvordan vi ivaretar våre kropper. Personlig tenker jeg at akkurat denne tiden vi er inne i, er den beste å ta kontroll over helsa.

Helsa og vår fysiske tilstand er ekstremt viktig for oss, og jo eldre vi blir, jo viktigere blir den. Jeg skal enkelt innrømme at noen dager er det  lettere å drive med fysisk aktivitet enn andre. Må innrømme at jeg i skrivende stund sitter og koser meg med kaffe og Maryland cookies så smulene spretter. Jeg vet utmerket godt at det ikke er noe godt valg, men i kveld tenkte jeg: "Pyttsan, det går bra"... Smaken på disse deilige kjeksene var såpass bra, at jeg har satt til livs hele pakken.

Grunnen til at jeg nå ikke sitter med følelsen av at dette var et elendig valg, er at jeg vet med meg selv at dette skjer svært sjeldent, -heldigvis! Jeg pleier å følge noen grunnregler om at jeg ikke velger usunne og lettvinte løsninger fra mandag til fredag, med unntak av høytider. Et glass grapefruktjuice og et par knekkebrød med magert pålegg er noe jeg ofte tyr til. Jeg spiser heller ikke mat etter kl 20:00. Katastrofen og helseplager inntreffer ikke etter en eller to ganger utskeielser, men ved daglige kjekskosekvelder vil man i løpet av en 5-6 år, ha utløst et kolosalt helseforfall. Uten mosjon = en katastrofe.

Min personlige filosofi, som jeg har utviklet over tid, består av følgende 4 pilarer: Fysisk aktivitet, mental aktivitet, sosial og åndelig aktivitet. Jeg er fullstendig overbevist at man gjennom å utvikle en livsstil basert på disse, så vil man kunne leve et bedre, ja kanskje til og med et lengre liv. Man øker iallefall sjansen betraktelig. For egen del gjør det at jeg hele tiden blir påminnet viktigheten av å ta vare på tempelet, gi næring og påfyll til det mentale og at jeg samtidig har connection på det sjelelige plan. I dagens samfunn pleier vi godt med våre flotte hus, biler, hytter etc. På samme måte må vi ta vare på og pleie det aller viktigste vi har. Vi er blitt gitt tilliten til å bo i våre kropper noen år, da forplikter det at vi gjør det som står i vår makt til å ivareta den.

Jeg vet alt om at det ofte er lettere sagt enn gjort å ta gode valg for helsa hver eneste dag. Men vi må aldri glemme at god helse er ikke noe noen av oss her i verden kan ta for gitt. Ja selv når vi gjør alt som står i vår makt for å ta vare på vår egen helse, skjer det at man kan få helseproblemer, som er fullstendig utenfor vår kontroll. Ingen av oss skal leve evig, og eneste garanti vi har, er at ingen av oss kommer ut av dette med livet i behold. Uansett finnes det valg man kan ta, som gjør at vi kan leve bedre den tiden vi har fått tilmålt. Gjør vi det, viser vi iallefall respekt for tempelet, som vår skaper har vist oss tillitten verdig til å låne for en stund.

For min egen del har jeg satt meg noen mål for 2017 som jeg jobber mot, og som gjør at jeg blir enda mer bevisst på mine valg. Håper også du som leser dette er blitt inspirert til å endre noen vaner. Isåfall har tiden jeg har brukt på å skrive dette vært vel anvendt tid.

 

-Geir M.-

VARIG ENDRING - DITT VALG - DINE MÅL



I dag er det den 16. januar. Dette er den dagen da de aller fleste av oss har kastet alle de fantastiske nyttårsforsettene over bord. Planene om å gå ned i vekt, bli mer organisert, bli mer økonomisk fornuftig, nyte livet, holde seg sunn og fit, lære noe nytt og spennende, slutte å røye/snuse, hjelpe andre med å realisere drømmene sine, bli forelsket, tilbringe mer tid med familien, er alt glemt. Undersøkelser viser at bare 7 % fortsetter med et eller flere forsetter, etter denne dato. 

Å endre en hver form for vaner er hardt, men heldigvis ikke noen umulighet. Hvis man starter med små steg, vil belønningen kunne bli enorm et stykke lenger fram på veien. Realitetene synker relativt raskt inn over oss, når vi skjønner at vi ikke har lyst å gi slipp på muffinsen og favorittgodisen, eller når vi må krype ut av den varme senga for å få gjennomført den treningsøkta som er planlagt.

For min egen del må jeg innrømme at endring enkelte ganger ikke er noe særlig. Men en av de store fordelene av å ha fått noen år i kalenderen, er at jeg har oppdaget et par ting. Den ene er at man bare er nødt til å komme i gang, enten man  vil eller ikke, den andre er at å gjøre små endringer sammenhengende over tid, til slutt vil medføre store, og virkelig varige endringer.

Å sette seg mål er nøkkelen til å lykkes med endringer. Det sies at man er halvveis til målet, hvis målene er satt på skikkelig vis. Se på hindringene du møter som trappetrinn mot det målet du skal nå. Gå så langt mot målet som du kan se, da er du i stand til å se enda lengre og kan komme deg videre derfra. Skriv ned samtlige mål av det du skal gjøre i løpet av året. Bryt ned til måned, deretter uke og så helt ned på dagsnivå. Sett av 10 min hver morgen til å gå igjennom målene med deg selv. Hvis man forplikter seg selv gjennom å jobbe på målene hver eneste dag, blir man trukket mot disse. Det finnes mange ulike typer mål, men jeg skal ikke gå detaljert inn på alle disse i dette innlegget.

I tider da man blir overøst med reklame for slanking, røykeslutt,  treningsopplegg, lev bedre, lev lengre etc etc etc, ja da vet man at det er januar. Den ene institusjon etter den andre, lover deg et mye lykkeligere og lettere liv, hvis du bare melder deg på deres magiske kurs og programmer. Det blir hentet fram 3-4 eksempler på personer som det siste året har gått ned 20-30 kilo uten problem. Kjempebra at 1 av 10 lykkes, men hvor ble det av de andre 90%? Hva skjedde egentlig med de? Var det ikke deres mål? Ble målene for overveldende og kanskje ikke en gang satt av dem selv?

Jeg har en klar filosofi på at det ikke finnes en rask og enkel vei til varig endring. Kun små steg opp trappa tar deg til målet om varig endring. Man kommer til å møte problemer på veien, og man kommer til å oppleve å gå tilbake et trinn eller to. Kunsten er å jobbe jevnt og trutt mot målene man selv har satt seg. La ikke andre sette dine mål. Du selv avgjør og designer ditt eget liv, la ikke andre designe det for deg. Søk gjerne tips og råd, men husk ingen andre enn du selv kan stå ansvarlig og eie dine mål.

Mange opplever frustrasjoner fordi man gang på gang opplever at man etter vellykket slankekurs, røykesluttkurs og andre kurs, faller tilbake til gamle synder etter noen måneder eller år. Man blir ikke automatisk noe lykkeligere selv om vekta raser eller røyken kastes. Ingen varig endring oppstår, uten at eget selvbilde og tankesett endres. Man vil da relativt raskt falle tilbake til utgangspunktet. Dette er et tema som jeg vet mange interesserer seg for, og som jeg etterhvert skal skrive litt om. 

 

Ønsker alle sammen ei fin uke.

 

-Geir Magne-

 

 

 

HVORDAN FINNE HÅP!



Hei kjære leser og godt nytt år.

 

 

Årets første blogginnlegg vil jeg benytte til å skrive noen ord om det kanskje viktigste vi mennesker kan være i besittelse av, håp.

Når vi nå er kommet noen dager inn i det nye året, så kan vi allerede nå slå fast at det har startet relativt likt det forrige året. Mange går rundt og spekulerer i hvordan fremtiden kommer til å bli. Donald Trump settes snart inn som USA sin 45 President, terroren i Istanbul kom etter bare et par dager i det nye året, og lokalt får vi beskjed om at fiskeprodukt produsenten Max Mat etter alt og dømme legges ned i 2018 og 133 mennesker må ut å finne seg ny jobb. Slike hendelser kan gjøre at noen og enhver av oss får en følelse av mangel på håp.

Da er det naturlig at jeg her om dagen fikk spørsmålet. Geir hva er det som gir deg håp? "Jeg må ærlig innrømme, jeg er forvirret, jeg føler meg sårbar og er litt engstelig for fremtiden. Jeg er redd for fremtiden til mine barn som vokser opp i dette og jeg er faktisk også redd for at vårt demokrati slik vi kjenner det står i fare."

En ting jeg alltid starter med er å si at håp er ikke noe som kommer til oss akkurat som en gave mer eller mindre overraskende, fra en verden på utsiden av oss selv. Jeg er litt redd for at mange av oss sitter og venter på at håp skal komme til oss nesten som en bit av ny viten som plutselig skal gi oss det håpet som vi så desperat lengter etter.

Min egen erfaring er at det er ikke på denne måten håp kommer til oss, og fungerer. Basert på mine egne utfordringer og prøvelser, og fra andre mennesker som har søkt etter håp er dette noe man må jobbe med konstant. Vi må gjøre håp til en livslang mental øvelse, og ha dette som en daglig målrettet disiplin. Håp fungerer på denne måten akkurat likt som kjærligheten.

Dette er ikke en lettvindt disiplin som kan kjøres som en engangskur, det er en av våre viktigste mentale prosjekter vi gjør i våre liv. Håp er ei livslang reise, ofte med store utfordringer i en verden som både er vakker, men også grusom og ondskapsfull.

På vår reise mot håp tror jeg det er lurt å ta utgangspunkt i der man er, og deretter ta et steg av gangen. Når håpet om bedre tider ser ut til å være langt borte er det nok lurt å starte med et lite steg av gangen. I perioder  tidligere i livet kunne jeg bli helt paralysert av problemer, noe jeg ikke blir lenger heldigvis. Nå tar jeg tak i dem, og gjør det jeg kan der jeg er med det verktøyet og menneskene jeg har rundt meg for å løse dem. Jeg ser etter muligheter i umiddelbar nærhet som kan gi nytt håp.

I et større perspektiv kan man tenke på alle de mennesker som må flykte fra hus og hjem på grunn av krig og elendighet, for å berge livet. De må gi slipp på alt de har, starte der dem er og ta et steg av gangen for å komme seg i sikkerhet og med håpet om et bedre liv. I de forskjellige land finnes mennesker som etter beste evne forsøker å bidra til hjelp, uten å bli paralysert og overveldet. Mennesker med håp tar konkret action for å gjøre en forskjell, uansett liten eller stor.

Jeg tror vi trenger noe større, og mer kraftfullt inn i våre liv enn det vi får gjennom dagens øyeblikksnyheter, som serveres via sosiale medier, eller trendbildene som florerer på Instagram. Jeg vet ikke hvordan du tenker, men for min del har det vært viktig å finne noe større til å hjelpe meg å se ting i litt større perspektiv. Vi trenger å løfte hodene våre opp fra ulike digitale duppedingser, og heller se andre mennesker, skog, fjell eller for den saks skyld stjerner. Vi trenger rett og slett større perspektiver og det kan vi få til gjennom mentale øvelser.

Alt fra meditasjon, tur i skog og mark eller lese gode bøker kan hjelpe til på reisen. Det finnes massevis av ulike tiltak man kan gjøre, men de alle har følgende til felles. De gir ro til refleksjoner og de gjør at man kan senke tempoet slik at man gir seg selv et pusterom i travelhetens tid. I dagens verden er det meste vi foretar oss veldig midlertidig og kortvarig. Kunne vi fokusert og brukt mere tid på det som er og varer evig så hadde balansen i livene våre blitt mye bedre. 

Alle sosiale plattformer tilpasser overskrifter og nyheter tilpasset hver og en av oss, noe som er svært uheldig for vårt perspektiv på livet og verden. Det blir en veldig liten verden spør du meg. Derfor trenger vi noe som balanserer, slik at vårt perspektiv og verden blir langt større.

Ønsker å avslutte dette innlegget med følgende. Finn noen å ta reisen mot håpet sammen med. Å ta den alene er rett og slett ikke mulig. Tro meg, jeg har prøvd noen ganger, Vi trenger en partner for denne reisen. En venn, kjæreste, familie eller din lokale kirke er helt supert. Mennesker som har håp, er i et felleskap med noen andre. Vi er på denne livslange reisen sammen.

Når vi mennesker ikke har noe håp, så oppdager vi håp sammen. Når vi ikke oppdager håp, så skaper vi håp sammen. Sammen møtes vi til fest og gleder, sammen møtes vi til sorg, sammen tar vi vare på våre barn, syke og eldre.

SAMMEN VIL VI ALLE FINNE HÅP.

 

 

 

Ønsker alle et godt nytt år.

-Geir Magne-

Les mer i arkivet » August 2018 » Februar 2018 » Januar 2018